Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2546 (2019-2020)
Innlevert: 08.09.2020
Sendt: 08.09.2020
Besvart: 14.09.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Kan samferdselsministeren forklare tankegangen bak å prioritere en høyhastighets sykkelvei mellom Sandnes og Stavanger foran f.eks. oppgradering av næringsveier i Nord-Norge?

Begrunnelse

Det er åpnet en 13 kilometer lang sykkelvei i Rogaland til 1,4 milliarder. Sykkelveien i Rogaland er bygd med tuneller og midtstripe for at syklistene skal slippe unna bakker, vær og vind, og for at de skal kunne sykle ekstra fort. Kostnaden har landet på ett hundre tusen kroner per meter. Til sammenligning ble meterprisen på ny E6 på Helgeland bare 62 000 per meter.
Bare i Nordland er vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene beregnet til å være rundt ni milliarder. Regjeringen har kuttet betydelig i overføringene til Nordland, og det fremstår som urealistisk at fylket vil kunne hente inn dette etterslepet innen overskuelig fremtid. Regjeringen har satt av en egen pott med penger som skal bidra til å ruste opp fylkesveier som er spesielt viktige for sentrale næringer som fiske og akvakultur. Dette er et tydelig signal om at regjeringen ser viktigheten av å oppgradere fylkesveiene Regjeringen vil bidra med 141,5 millioner over to år, noe som dessverre knapt vil merkes i den store sammenhengen.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Sykkelstamveien mellom Stavanger og Sandnes er en del av byvekstavtalen for Nord-Jæren for perioden 2019-2029, som er en avtale mellom staten, de fire kommunene på Nord-Jæren og Rogaland fylkeskommune. Det videreutviklede nullvekstmålet ligger til grunn for avtalen, og innebærer at persontransport med bil ikke skal øke i avtaleperioden. Satsingen på tiltak for kollektivtransport, sykling og gange er derfor sentralt i avtalen. Byvekstavtalene og oppfølging av nullvekstmålet er høyt prioritert av Stortinget i Nasjonal transport 2018-2029, og er fulgt opp i de årlige budsjettene.
Sykkelstamveien er blant de høyest prioriterte prosjektene i byvekstavtalens portefølje. Strekningen, som er fullfinansiert med statlige midler, er en separat og sammenhengende sykkelvei tilrettelagt for rask, direkte og trafikksikker sykling. Det er planlagt 13 km sykkelstamvei. Om lag 4 km er åpnet for bruk.
Slike anlegg er et virkemiddel som kan få flere til å velge sykkel fremfor bil også over lengre avstander. Dette kan også utløse et potensial for økt bruk av elsykler. Transportøkonomisk institutt har beregnet samfunnsøkonomisk nytte av ti mulige separate og sammenhengende sykkelveistrekninger (TØI rapport 1561/2017). Strekningen mellom Stavanger og Sandnes kommer best ut. Dette forklares med at strekningen har høy komfort, med mange fjernede kryss. I tillegg er det en relativt stor andel av syklistene som antas å bruke hele strekningen.
Når det gjelder spørsmålet om oppgradering av næringsveier i Nord-Norge vil jeg vise til at det har blitt gjennomført en betydelig utbygging og oppgradering av riksveiene i denne landsdelen de senere årene. Det vises for eksempel til utbyggingen av ny E6 gjennom Helgeland, rv 77 Tjernfjellet, rv 80 Hunstadmoen-Thallekrysset i Bodø, E6 Hålogalandsbrua, E6 Indre-Nordnes-Skardalen, E6 Sørkjosfjellet, E6 vest for Alta og E105 Storskog-Hesseng m.fl. I tillegg pågår utbygging av E69 Skarvbergtunellen, og 15. september åpnes ny Tana bru. Det legges også opp til å sette av midler til å videreføre forberedende arbeider på E8 Sørbotn-Laukslett i statsbudsjettet for 2021.
Samferdselsdepartementet har også gitt transportvirksomhetene i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) som skal se på hele transportsystemet i landsdelen i sammenheng. Her vil det være naturlig å se nærmere på de viktigste næringsveiene. Jeg vil også vise til at det i statsbudsjettet for 2020 er opprettet en tilskuddsordning for fylkesveier som er viktige for næringstransport, jf. Innst. 13 S (2019-2020), Prop. 1 S (2019-2020) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2019-2020). Målet med ordningen er å bedre framkommeligheten og øke konkurranseevnen for næringslivet gjennom å stimulere til utbedring av fylkesveier som er særlig viktige for næringslivets transporter. Når det gjelder den videre satsingen på veinettet og prioriteringen av prosjekter i Nord-Norge vil dette bli nærmere vurdert i Nasjonal transportplan 2022-2033 som legges frem neste år.