Begrunnelse

I anledning den internasjonale strafferettsdagen 4. august. 2020 sluttet Norge seg til EU-erklæringen, og gjentok med resten av EU sin forpliktelse til å opprettholde og forsvare prinsippene og verdiene som er nedfelt i Roma-statutten og å støtte ICC.
ICC står overfor vedvarende utfordringer, og dette skjer samtidig som verden kjemper mot coronaviruspandemien. Norges kollektive ansvar og forpliktelser til å beskytte de mest utsatte og sårbare gruppene som fortsetter å oppleve forbrytelser mot sivilsamfunnet og krigsforbrytelser blir i denne tiden derfor enda viktigere enn noen sinne.
Rollen til ICC er sentral og viktig, og står overfor vedvarende utfordringer. Norge i tett samarbeid med EU må fortsette sin forpliktelse til å være en pådriver for å styrke støtten til internasjonal strafferett. Spesielt ICC, som en sentral aktør i kampen mot straffrihet domstolens rettslige uavhengighet og som en del av EUs bredere forpliktelse til den regelbaserte internasjonale ordenen.
Alle USAs presidenter har vært kritiske til domstolen så lenge den har eksistert. George W. Bush innførte en lov som ga USA rett til å invadere Haag hvis amerikanske statsborgere ble stilt for retten der. Demokraten Barack Obama holdt også domstolen på en armlengdes avstand. Donald Trumps presidentordre går likevel lenger. Trump vil i tillegg til økonomiske sanksjoner også etterforske ICC-ansatte og deres familier.
Norge har alltid stått for ansvarlighet og beskyttelse av rettighetene til ofrene for internasjonale forbrytelser. ICC sin etterforskning av krigsforbrytelser begått av amerikanske soldater i Afghanistan vil trolig avdekke en rekke menneskerettighetsbrudd. Spørsmålsstiller mener regjeringen bør stille strengere krav til USA for håndhevelse av internasjonal rettferdighet.