Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:2552 (2019-2020)
Innlevert: 08.09.2020
Sendt: 08.09.2020
Besvart: 16.09.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Hvorfor vil ikke regjeringen reversere deres usosiale kutt i brillestøtten til barn når de ser hvor hardt barnefamilier rammes av det kuttet og at konsekvensene kan bli at barn ikke får de brillene de trenger?

Begrunnelse

Regjeringa har redusert støtten til briller for barn og mange familier med barn med synsproblemer som skjeling. Regjeringa mener selv endringa ikke er så dramatisk og at familier fortsatt får økonomisk støtte til disse brillene, men historien foreldre nå forteller er en ganske annen. For brilleglassene til disse barna er dyre glass, og da hjelper det lite at kun en liten del av kostnaden dekkes av staten. NRK kan 7. september fortelle om Marthine (4) og Fredrik (6) som må ha briller. De skjeler, er langsynte og har skeive hornhinner. Familien må ut med over 20 000 kr i året for at barna skal kunne se og leke og være aktive som andre barn. Med så høye kostnader vil det være mange barnefamilier som ikke har råd til å kjøpe de brillene barna deres trenger. Slik blir forskjellene mellom rike og fattige forsterka.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Som følge av en sterk utgiftsøkning for den tidligere ordningen Briller til barn/unge under 18 år de senere årene, foretok Arbeids- og velferdsdirektoratet en gjennomgang av ordningen. Denne gjennomgangen avdekket bl.a. at det var gitt stønad til uforholdsmessig kostbare briller, jf. Prop. 1 S (2019-2020). Som følge av dette, ble det i statsbudsjettet for 2020 foreslått innført to faste satser på hhv. 1 200 og 2 400 kroner fra 1. mars 2020. Samtidig ble det varslet at departementet ville be Arbeids- og velferdsdirektoratet om å foreta en gjennomgang av praktiseringen av ordningen og vurdere behov for å foreta endringer i retningslinjene. Direktoratet utarbeidet forslag til nye retningslinjer, blant annet med bistand fra medarbeidere med optikerfaglig kompetanse. Utkast til retningslinjer ble sendt relevante organisasjoner og fagmiljøer for uttalelse før de ble endelig fastsatt.
De nye retningslinjene for ordningen Briller til forebygging og/eller behandling av amblyopi trådte i kraft 1. mars 2020. Retningslinjene inneholder bl.a. kriterier for de to faste satsene og i hvilke tilfeller det kan gjøres unntak fra disse. Når søker fyller visse kriterier, vil utgifter til dyrere briller enn satsene dekkes. Satsene gjelder per brillepar (dvs. innfatning, glass og brilletilpasning, dvs. sliping og montering av glassene i innfatningen), og det er fortsatt ingen begrensning på hvor mange briller man kan få støtte til. Nye briller dekkes når disse blir slitt/ødelagt/mistet eller når synsstyrken endrer seg.
Jeg gjør oppmerksom på at barn og unge med vanlige brytningsfeil som nærsynthet, langsynthet og skjeve hornhinner ikke kvalifiserer for stønad til briller over folketrygden. Dette var også tilfellet før 1. mars 2020.
I forbindelse med arbeidet med å fastsette stønadssatsene kontaktet NAV Hjelpemiddel-sentral de største optikerkjedene for å sikre et bredt og representativt underlagsmateriale for å kunne vurdere hva som burde være nivået for de faste stønadssatsene. Disse optikerkjedene er representert i alle fylker. De ble bedt om å oppgi veiledende priser for innfatning, ulike glass og pris på brilletilpasning, dvs. utgifter til sliping og montering av glasset i innfatningen. I vurderingen ble det ikke tatt hensyn til ulike tilbudskampanjer. Prisene varierer en del mellom de ulike optikerkjedene og leverandørene. Satsene ble imidlertid fastsatt slik at det vil være fullt mulig å anskaffe briller der kostnaden vil falle innenfor satsen.
Optikerne er kjent med de nye retningslinjene for ordningen, inkludert kriteriene for de to faste satsene og i hvilke tilfeller de faste satsene kan fravikes. Optikerne har derfor anledning til å informere om regelverket i forbindelse med veiledningen av brukerne. I den forbindelse kan de bl.a. gi råd om produkter innenfor eget vareutvalg der prisen i størst mulig grad samsvarer med satsene eller vurdere om brukeren oppfyller kriteriene for unntak fra satsene. Departementet er videre kjent med at flere av de landsdekkende optikerkjedene har lagt ut informasjon om briller som prismessig samsvarer med de faste satsene.
Gjennomgangen over viser den faglige bakgrunnen for de nye retningslinjene. Jeg er på denne bakgrunn ikke enig i at omleggingen bør karakteriseres som et usosialt kutt, og regjeringen har derfor ingen planer å reversere endringene.