Skriftlig spørsmål fra Åshild Bruun-Gundersen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2558 (2019-2020)
Innlevert: 08.09.2020
Sendt: 09.09.2020
Besvart: 17.09.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Åshild Bruun-Gundersen (FrP)

Spørsmål

Åshild Bruun-Gundersen (FrP): Hva har helseministeren gjort for å få på plass en beredskapsmodell for norsk produksjon av viktige legemidler, herunder antibiotika, og når vil helseministeren komme til Stortinget med en sak om dette?

Begrunnelse

I behandlingen av Meld. St. 7 (2019-2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023, ble det fattet følgende vedtak med støtte fra samtlige partier, med unntak av regjeringspartiene:

«Vedtak 575: Stortinget ber regjeringen snarest mulig få på plass en beredskapsmodell for norsk produksjon av viktige legemidler, herunder antibiotika, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Norge er nesten 100 prosent avhengig av import av legemidler i dag. Hele 80 prosent av råstoffene i hele verdens legemiddelindustri kommer fra Kina eller India. I mars vedtok India eksportrestriksjoner på 26 farmasøytiske virkestoffer og dermed også medisinene som blir laget av dem, dette for å sikre egen befolking i koronapandemien.
Når verden er i krise, tenker nasjonalstatene først og fremst på egen befolkning. Norge står da i en spesielt sårbar situasjon, ettersom vi er helt avhengige av import av kritiske legemidler. Derfor er det viktig at Norge tar noen grep for å sikre bedre beredskap og produksjon i landet vårt. Private aktører og smarte hoder rundt om i landet kan utvikle morgendagens medisiner.
Spørsmålsstiller ønsker svar fra statsråden på hva som er gjort for å følge opp vedtak 575 fra Stortinget.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Legemiddelmangel er en global utfordring, uavhengig av koronapandemien. Legemiddelberedskap er derfor et område regjeringen har jobbet systematisk med. I 2018 ba jeg Helsedirektoratet gjennomføre en ny vurdering av den nasjonale legemiddelberedskapen. Fordi vi har jobbet med oppfølging av Helsedirektoratets rapport, som forelå i juni 2019, har vi raskt kunnet iverksette nødvendige tiltak for å kunne håndtere utfordringene covid-19 medfører. Blant annet har vi iverksatt oppbygging av omfattende beredskapslagre for kritiske legemidler for både primær- og spesialisthelsetjenesten, inkludert legemidler til bruk i intensivbehandling av covid-19-pasienter.
I likhet med alle andre land er Norge, som også spørsmålsstiller viser til, avhengig av import av legemidler. Selv om norsk produksjon av legemidler aldri fullt ut vil kunne dekke det nasjonale behovet, kan det være et viktig bidrag for å sikre langsiktig beredskap og forsyningssikkerhet i situasjoner med tilbudssvikt eller etterspørselssjokk. Hvilke konkrete tiltak som er gjennomførbare og kan iverksettes for å styrke norsk produksjonskapasitet er imidlertid uklart, både fra et samfunnsøkonomisk og juridisk perspektiv. Tiltak for å styrke norsk produksjonskapasitet forutsetter at dette er utredet først, ikke minst for å sikre at tiltakene er bærekraftige.
Legemiddelproduksjon er et svært komplekst område. Helsedirektoratets anbefalinger knyttet til produksjon av legemidler er derfor omtalt i en egen delrapport, som departementet mottok 29. februar 2020. I rapporten legges det vekt på anbefalinger som vil bidra til å øke tilgangen til legemidler ved forsyningssvikt. De tolv anbefalte tiltakene følges opp og utredes videre gjennom et prosjekt ledet av Legemiddelverket, i samarbeid med myndighetsorganer og relevante aktører. Departementet venter en leveranse fra prosjektet høsten 2020, og vil da vurdere hvordan anbefalinger kan tas videre.
I lys av beredskapssituasjonen som følger av covid-19 ga jeg 6. mars Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere mulighetene for å øke produksjonskapasiteten på kritiske legemidler i Norge. Som en del av dette har Legemiddelverket kartlagt produksjonskapasitet på enkelte forsyningskritiske legemidler på kort, mellomlang og lengre sikt. I oppfølgingen av denne kartleggingen er det kjøpt inn råvarer til beredskapsproduksjon i sykehusapotek av enkelte intensivlegemidler.
Antibiotikaresistens er et raskt voksende problem på verdensbasis, og utgjør en alvorlig trussel mot global folkehelse. Norge er blant få land som fremdeles kan benytte smalspektret antibiotika, fordi vi har liten grad av antibiotikaresistens. Tilgang til denne typen antibiotika er derfor en viktig prioritet. En egenproduksjon av antibiotika vil kunne bidra til mindre sårbarhet, fordi vi blir mindre avhengige av import fra andre land, men også til næringsutvikling, verdiskapning og arbeidsplasser i Norge.
10. mai i år mottok Legemiddelverket innspill fra industrien som skisserer hvordan ulike potensielle produsenter vurderer muligheter for nasjonal produksjon av smalspektret antibiotika i Norge. Etablering av antibiotikaproduksjon er svært ressurskrevende. Derfor vil en slik etablering ta tid og kreve tett samarbeid mellom myndigheter og aktører. Departementet fikk en kartlegging av mulighetsrommet for industriell antibiotikaproduksjon fra Legemiddelverket 29. mai. Kartleggingen trekker frem nødvendigheten av en detaljert mulighetsstudie som avklarer både markedsforhold og investeringsbehov for etablering av antibiotikaproduksjon. Videre vises det i kartleggingen til behov for offentlig-privat samarbeid. Jeg har derfor gitt Helsedirektoratet i oppdrag å lede en slik studie, innenfor en ramme på 15 mill. kroner. Arbeidet skal gjøres i samarbeid med Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, industrien og andre relevante offentlige og private aktører. Studien skal avklare hvordan produksjon kan etableres, finansieres og organiseres, inkludert mulighet for offentlig-privat samarbeid. Studien skal foreligge innen utgangen av 2021. Når konklusjoner fra studien er vurdert, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Spørsmålsstiller skriver at når verden er i krise, tenker nasjonalstatene først og fremst på egen befolkning. Jeg ønsker avslutningsvis å påpeke at internasjonalt samarbeid har vært og er svært viktig i håndteringen av covid-19, også for tilgang til legemidler og vaksiner. Norge er del av felles avtaler om anskaffelse av legemidler både med de nordiske landene og EU. Vi ser også på muligheten for produksjon av legemidler i samarbeid med andre nordiske land. Norge er en pådriver for nordisk samarbeid på produksjonsområdet. Internasjonalt samarbeid er helt nødvendig for å ivareta forsyningssikkerhet og tilgang til legemidler, og regjeringen vil fortsette med dette.