Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2560 (2019-2020)
Innlevert: 08.09.2020
Sendt: 09.09.2020
Besvart: 16.09.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hvor stor ville samlet CO2-kompensasjon i statsbudsjettet for 2020 (støtteåret 2019) vært dersom industribedriftene som i dag omfattes av ordningen skulle gis full kompensasjon for økte kraftpriser som følge av EUs kvotesystem for CO2-utslipp, hvor stor ville samlet CO2-kompensasjon blitt dersom også nikkelverk inkluderes i ordningen, og hvor stor ville samlet kompensasjon vært for 2020 ved en støtteintensitet på hhv. 0,85 og 0,80 hhv. med og uten nikkelverk inkludert i ordningen?

Begrunnelse

EUs kvotesystem for CO2-utslipp medfører økte kraftpriser i Europa og derigjennom økt fare for utflagging av produksjon til andre områder i verden som ikke har tilsvarende regler for prising av utslipp og der utslippene fra produksjonen er høyere (såkalt karbonlekkasje). Gjennom nye utenlandskabler presses prisnivået på kraft i Norge i retning nivået på kontinentet. Kraftkrevende industri i Norge kan kompenseres for økte kraftpriser som følge av EUs kvotesystem for CO2-utslipp. Ordningen avgrenses til de sektorer EUs retningslinjer åpner for støtte til (i dag 15 sektorer) og legger også begrensninger på hvor mye som kan mottas i støtte.
I følge § 8 i forskrift om CO2-kompensasjon for industrien skal årlig kompensasjon «beregnes ved å multiplisere virksomhetens grunnlag for kompensasjon i henhold til § 7 med støtteårets EUA (European Union Allowance) forwardpris (kvoteprisen) og støtteintensitet.» Støtteintensiteten er 0,85 i perioden 2013–2015, 0,80 i perioden 2016–2018 og 0,75 i perioden 2019–2020. Kombinasjonen av økt kvotepris og redusert støtteintensitet medfører at industribedriftene som omfattes av ordningen gradvis står igjen med et større udekket tap etter kompensasjon og dermed svekket konkurransekraft sammenlignet med industribedrifter andre steder i verden.
Ordningen gjelder for perioden 1. juli 2013 til 31. desember 2020. Det forhandles nå i EU om hvordan ordningen skal være i fremtiden, med potensielt store konsekvenser for norsk industri. I følge Industri Energi «ville mange tusen arbeidsplasser gått tapt» uten CO2-kompensasjon og forbundet vedtok på sitt landsmøte i 2017 at «Industri Energi vil jobbe for at alle industrier, inkludert nikkelproduksjon, som er eksponert for økte kraftpriser som funksjon av EUs kvotehandelssystem skal kompenseres 100 % for økte kraftkostnader samt at CO2-kompensasjonen skal vare så lenge som EUs kvotehandelssystem er operativt.»
CO2-kompensasjon utbetales etterskuddsvis. I statsbudsjettet for 2020 ble samlet støttebeløp økt, hovedsakelig på grunn av økt kvotepris, samt ny beregning av støttebeløp for Norske Skog Saugbruks for støtteårene 2019-2021. Kvoteprisen som vil bli lagt til grunn for beregning av CO2-kompensasjon for støtteåret 2019, som utbetales etterskuddsvis i 2020, er 155,31 kroner per tonn CO2.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn:

Svaret med tabell i pdf-format