Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2567 (2019-2020)
Innlevert: 09.09.2020
Sendt: 10.09.2020
Besvart: 17.09.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Hvorfor prioriterer Økokrim saker hvor det er uklart om det foreligger hjemmel for straff, særlig fra tilsynsorgan, samtidig som det ikke tas ut tiltale – tilsynelatende fordi Økokrim ikke har tilstrekkelig bevis, eller tiltale tas ut etter mange års etterforskning og hvor saken ender med frifinnelse?

Begrunnelse

Det er stor forståelse for at Økokrims arbeid er viktig og nødvendig, men det er grunn til å stille spørsmål ved prioriteringene og ressursbruken hva gjelder Økokrims knappe midler. Vi har eksempler på pågående etterforskning nå på fjerde året, hjemmel for straffebud som bortfaller uten at siktelsen bortfaller. Økokrim bruker sine ressurser på straffebud som har en svært lav strafferamme fordi særorganet velger å prioritere anmelderen Finanstilsynet. I andre land bruker man ikke straff i det hele tatt for overtredelser av bestemmelsen om god forretningsskikk i verdipapirhandel.
I det hele tatt synes Økokrim generelt sett å bruke sine ressurser på anmeldelser fra tilsynsorgan, herunder ofte på saker som ligger i randsonen av strafferetten. Konsekvensen er at det de siste årene har vært en rekke frifinnelser etter årelang etterforsking mot enkeltpersoner med betydelige konsekvenser for de mennesker dette gjelder.
Derimot er det svært vanskelig for næringslivet og privatpersoner å få Økokrim til og etterforske saker som rammer andre enn staten. Et Økokrim som kun er en forlenget arm for overivrige tilsynsorganer svikter sitt samfunnsoppdrag.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: ØKOKRIMs ansvarsområde er fastsatt i påtaleinstruksens kapittel 35. Avgjørelsen av om en sak skal behandles av ØKOKRIM treffes av leder eller nestleder. Ved avveiningen legges det særlig vekt på etterforskingens omfang, sakens kompleksitet, dens økonomiske størrelse, hvorvidt saken har forgreininger til utlandet og dens prinsipielle karakter.
Riksadvokatens årlige prioriteringer ligger til grunn for hvilke sakstyper som tas inn. Over tid har det av riksadvokatens årlige mål- og prioriteringsrundskriv fremgått at det særlig er den alvorlige økonomiske kriminaliteten som rammer fellesskapet som skal prioriteres. De seneste årene har også arbeidslivskriminalitet, som i hovedsak anmeldes av kontrolletater, vært blant de sentrale prioriteringene. For ytterligere informasjon vises til riksadvokatens mål- og prioriteringsrundskriv nr. 1 for 2020 punkt V.
Pr. 11. september 2020 har 54 pst. av sakene ØKOKRIM har tatt inn sin bakgrunn i anmeldelser fra offentlige kontrollorganer. Hovedvekten av disse sakene så langt i år har kommet fra NAV (24 pst.) og Skatteetaten (18 pst.). Tilsvarende tall for saker med bakgrunn i anmeldelser fra det offentlige var 33 pst. for 2019, 53 pst. for 2018, 45 pst. for 2017 og 50 pst. for 2016. Økningen i 2020 er en konsekvens av at ØKOKRIM har tatt til behandling flere saker knyttet til bedragerier av støtteordninger i forbindelse med Covid-19.
Som nevnt ovenfor, fremgår det av påtaleinstruksen at ØKOKRIM ved avgjørelse av om en sak skal tas til behandling, skal legge vekt på om saken er av prinsipiell karakter. Både ØKOKRIMs ledelse og riksadvokaten har likevel uttalt at man i avgjørelsen om en sak skal tas til behandling nå i større grad enn tidligere ønsker å legge vekt på etterforskningens omfang, sakens kompleksitet, dens økonomiske størrelse og hvorvidt saken har forgreninger til utlandet, og ha noe mindre fokus på sakens prinsipielle karakter. Dette er likevel endringer som først vil vise seg på sikt, fordi de sakene som er til etterforskning hos ØKOKRIM er tatt inn på et tidligere tidspunkt.
For årene 2015-2019 var snittet på domfellelsesprosenten på 83 pst. og frifinnelsesprosenten på 17 pst. Snittet på oppklaringsprosenten for de samme årene lå på 87 pst.