Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2594 (2019-2020)
Innlevert: 10.09.2020
Sendt: 14.09.2020
Besvart: 23.09.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Jeg har fått signaler fra folk som har en funksjonsnedsettelse, om at de føler seg kneblet. Personer som har en funksjonsnedsettelse, skal ha samme mulighet til å benytte sin ytringsfrihet. Er man uenig med tjenesteyter om tjenestetilbudet, skal det ikke føre til dårligere tjenester for dem som bruker stemmen sin.
Vil statsråden ha ta initiativ til en uavhengig gransking av ytringsfriheten for funksjonshemmede som bruker offentlig tjenestetilbud?

Begrunnelse

Den siste tiden har det kommet avsløringer i både region- og riksmedia der funksjonshemmede varsler om at de og deres ressurspersoner føler seg kneblet.
Noen har følt at de vil få dårligere tjenestetilbud hvis de gir uttrykk for at tilbudet ikke er godt nok. De som er avhengig av slike tjenester, er redde for å klage på tilbudet de får. De er redde for at tilbudet enten blir redusert eller fjernet for dem, noe flere mener at de opplever.
For å få enda bedre tilbud for de som trenger det mest, trenger vi forslag og ideer fra dem som bruker tjenestene, og brukerorganisasjoner. Mange av de funksjonshemmede tør ikke si det de mener. Da får vi mindre innspill for å bedre tjenestene.
Jeg mener at vi bør kvalitetssikre tjenestene sånn at eventuelle avvik fra lovverk og kvalitet blir fanget opp, og endret på. Funksjonshemmede både i og utenfor NHF og NHFU har i årevis kommet med både forslag og ideer, og jeg håper at departementet vil bruke kunnskapen fra de som har skoene på, i en gransking.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Det er brukernes behov som skal være utgangspunktet for omfang av og innhold i tjenestene. Regjeringen vil sikre et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted eller den enkeltes livssituasjon. En faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte kan gi god helsehjelp og omsorg. Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger viser regjeringen at vi prioriterer kvalitet, kapasitet og kompetanse i helse- og omsorgstjenestene til alle mennesker, inkludert mennesker med funksjonsnedsettelse.
Valgfrihet er en av kjerneverdiene i regjeringens arbeid med å skape pasientens helsetjeneste. For å legge til rette for at man i større grad selv kan velge hvem man vil ha hjelp fra, har vi sendt på høring et forslag til godkjenningsmodell for fritt brukervalg innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette betyr at brukerne kan velge leverandører som kommunen på forhånd har godkjent. Leverandørene kan innrette seg med ulike satsinger som er ønsket av innbyggerne.
Regjeringen har startet arbeidet med en likeverdsreform. Reformen vil omhandle barn og familier som har eller venter barn med behov for sammensatte tjenester. Formålet er å gjøre livet og hverdagen enklere for disse familiene. Alle skal ha like muligheter til å leve et selvstendig liv og delta i samfunnet, uavhengig av funksjonsnivå. Et sentralt mål med likeverdsreformen er at barn og familier med barn med behov for sammensatte tjenester skal motta sammenhengende og gode tjenester, og at pårørende skal oppleve ivaretakelse og inkludering. Medbestemmelse og brukerinvolvering er helt vesentlig for at den enkelte skal få forutsigbarhet og tjenester tilpasset sitt behov. Det tas sikte på å presentere helheten i reformen for Stortinget våren 2021.
Kommunen har etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester og å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten i tråd med krav fastsatt i lov eller forskrift. Det er også lovfestet i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2 at enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Hva dette innebærer er nærmere utdypet i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Forskriften skal bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Gjennom systematisk og kontinuerlig kvalitetsforbedring vil svikt kunne identifiseres og tiltak settes i verk for ønsket og vedvarende effekt.
Plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter innebærer bl.a. å sørge for å gjøre bruk av erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende, jf. § 7 e i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring. Dette kan være å innhente informasjon om hvordan pasienter, brukere og pårørende opplever tilbudet og de tjenestene de mottar, og hva de mener bør forbedres. Etter § 6 g skal virksomheten ha oversikt over avvik. Etter § 8 d innebærer plikten til evaluering av virksomheten at dette gjøres på bakgrunn av pasienter, brukere og pårørendes erfaringer. Pasient- og brukerrettighetsloven har også regler om plikt til å informere om hvilke tiltak helse- og omsorgstjenesten vil iverksette for at lignende hendelser ikke skjer igjen, dersom pasienten eller brukeren er påført skade eller alvorlige komplikasjoner.
Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helse- og omsorgstjenesten i landet og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter. Fylkesmannen skal føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten og med alt helsepersonell og annet personell i fylket som yter helse- og omsorgstjenester. Fylkesmannen skal føre tilsyn med om tjenestene er i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter. Fylkesmannen skal holde Statens helsetilsyn orientert om forholdene i helse- og omsorgstjenesten i fylket og om forhold som innvirker på disse. Tilsynsmyndighetene skal føre kontroll og tilsyn med at tjenestene drives på en faglig forsvarlig måte og at svikt i tjenesteytingen forebygges, avdekkes og følges opp.
Statens helsetilsyn og fylkesmennene har hatt brukerinvolvering i tilsyn som et satsingsområde, og det var ett av fire strategiske områder i Helsetilsynets strategiske plan 2015-2019. I løpet av satsingsperioden er det jobbet med å utvikle arbeidsmåter som skal bidra til at brukernes erfaringer og kunnskap blir brukt mer og bedre i alle tilsynsaktiviteter.
Kulturdepartementet har flere pågående tiltak for å ivareta ytringsfriheten til personer med funksjonsnedsettelser. Kulturdepartementet har ansvaret for en Ytringsfrihetskommisjon som blant annet vil vurdere å ta opp ytringsfrihet for funksjonshemmede på generelt grunnlag. Det er en viktig del av kommisjonens mandat å legge til rette for en bred offentlig debatt om temaet for utredningen. En av de gruppene som særlig trekkes fram i mandatet er personer med funksjonsnedsettelser.
For å sikre gode tjenester uavhengig av hvor man bor er kompetansen hos tjenesteyterne viktig. Bufdir har fått i oppdrag fra Kulturdepartementet om å gjennomføre et prosjekt for å bedre kompetansen om FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norske kommuner. Prosjektet skal bidra til likestilling av personer med funksjonsnedsettelse gjennom å gi kommunene økt kunnskap om rettighetene og hvordan de skal utøves i praksis.
Kulturdepartementet har ansvar for Granavollplattformens tiltak om å sette ned et offentlig utvalg som skal utrede hvordan vi kan sikre et samfunn som gir rom for mangfold og annerledeshet. Dette er et tiltak i Likeverdsreformen.
Kulturdepartementet koordinerer regjeringens handlingsplan for universell utforming som skal blant annet skal gi økt tilgjengelighet til kommunikasjonskanaler, som internett, og steder, som lokalene til kommuneadministrasjonen, hvor funksjonshemmede kan få informasjon og gi uttrykk for meninger og synspunkter. Regjeringen vil legge fram en ny handlingsplan for universell utforming med virkning fra 2021.
Høsten 2019 arrangerte Bufdir. i samarbeid med Stiftelsen SOR – på oppdrag fra Kulturdepartementet et menneskerettighetsseminar for personer med utviklingshemming. Dette var første gang personer med utviklingshemming ble invitert til å komme med sine innspill i et slikt format. På seminaret fikk deltakerne mulighet til å komme med sine erfaringer på viktige områder som arbeid, eget hjem, skole og utdanning, ferie og fritid og helse. Innspillene vil følges opp i den kommende stortingsmeldingen om utviklingshemmedes menneskerettigheter.
Statsråd for likestilling inviterer årlig til en rundebordskonferanse mellom statsråden, politisk ledelse i relevante departementer og paraplyorganisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse (FFO, SAFO og Unge funksjonshemmede). Hensikten med rundebordskonferanser er at representanter fra organisasjonene får anledning til å treffe politisk ledelse i aktuelle departementer. Organisasjonene inviteres med å komme med innspill til agendaen, og får muligheten til å løfte frem viktige tema.
Enkeltpersoner som føler seg diskriminert, eksempelvis med hensyn til tildeling av tjenester kan ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemda. Diskrimineringsnemnda er et nøytralt forvaltningsorgan som avgjør klager på diskriminering og trakassering. Likestillings- og diskrimineringsombudet veileder om regelverket, og alle kan henvende seg til ombudet for gratis veiledning.