Skriftlig spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2579 (2019-2020)
Innlevert: 11.09.2020
Sendt: 11.09.2020
Besvart: 18.09.2020 av kultur- og likestillingsminister Abid Raja

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Mener statsråden at et kutt på 9000 timer av eldre norske programmer og produksjoner i NRK-arkivet, er en satsing på formidling av vår kulturarv (jf. § 37, NRK- plakaten), og hva vil statsråden gjøre for å sikre at mest mulig av arkivet blir tilgjengelig for allmennheten?

Begrunnelse

Den nye avtalen mellom Norwaco og NRK om NRK- arkivet innebærer at antall timer med eldre programmer og produksjoner som kan ligge ute er begrenset til 8000 timer. Før avtalen trådte i kraft hadde NRK 17 000 timer med egenproduksjoner produsert før 1997 tilgjengelig for publikum. NRK- arkivet er en del av vår felles kulturarv, og NRKs samfunnsoppdrag er blant annet formidling av kulturarven. Det kan settes spørsmåltegn ved om kutt i over femti pst. av arkivmateriale ivaretar formålet i NRK-plakatens § 37:

«NRK skal formidle kulturarven i Norge. Arkivene til NRK er en del av denne.»

Abid Raja (V)

Svar

Abid Raja: Stortinget har vedtatt et system som innebærer at Medietilsynet årlig utarbeider en allmennkringkastingsrapport med en samlet uavhengig vurdering av om NRK oppfyller allmennkringkastingsforpliktelsene, jf. kringkastingsloven § 2-13. Før Medietilsynet utarbeider rapporten, redegjør NRK overfor Medietilsynet om hvordan samtlige krav i allmennkringkastingsoppdraget er oppfylt, herunder fakta og informasjon om selskapets tilgjengeliggjøring av arkivinnhold. NRKs ordinære generalforsamling behandler rapporten som et fast punkt på dagsorden. Dette danner grunnlag for Kulturdepartementets omtale av tilsynets rapport om NRK i den årlige budsjettproposisjonen. Slik sikres Stortinget en mulighet til å ta stilling til om NRK oppfyller allmennkringkasteroppdraget.
I Medietilsynets allmennkringkastingsrapport for 2019 framgår det at tilsynet mener at “NRK i 2019 oppfyller krava til å formidle kulturarven, digitalisera arkiva og gjere arkiva og informasjonen om arkivmaterialet tilgjengeleg for befolkninga“.
Hvordan NRK oppfyller allmennkringkastingsoppdraget i 2020 vil måtte vurderes av Medietilsynet i allmennkringkastingsrapporten for 2020, basert på NRKs allmennkringkastingsregnskap. Denne rapporten foreligger først våren 2021.
Fordi Stortinget har vedtatt at Medietilsynet årlig skal foreta en samlet og uavhengig vurdering av NRKs oppfyllelse av allmennkringkastingsoppdraget, vil det være et brudd med dette systemet og et inngrep i den uavhengige vurderingen som Medietilsynet skal foreta, om jeg nå skal ta stilling til hvordan selskapet oppfyller sine allmennkringkastingsforpliktelser.
Jeg har fått opplyst fra NRK at selskapets klare mål er å gjøre mest mulig av arkivinnholdet tilgjengelig. NRK har brukt betydelige ressurser de senere årene på å gjøre mer TV-innhold tilgjengelig for alle. I hvilken grad det faktisk er mulig, beror bl.a. på om NRK får klarert rettighetene til slik tilgjengeliggjøring. For nyere produksjoner klareres rettighetene direkte med rettighetshaverne i produksjonsavtalene. For eldre produksjoner forhandler NRK med Norwaco om en avtalelisens som dekker alle rettighetshavere. Ifølge NRK inneholder NRK TV ca. 150 000 programmer, og NRK radio mer enn 350 000 programmer. Arkivinnholdet som relaterer seg til avtalen med Norwaco, utgjør ifølge NRK kun en mindre andel og er begrenset til programmer kringkastet før 1997.
Ifølge NRK gir den midlertidige avtalen med Norwaco selskapet rett til å tilgjengeliggjøre inntil 8000 timer audiovisuelt innhold og 4000 timer radioinnhold samtidig. NRK opplyser at selskapet kan – og har til hensikt – å rullere innholdstilbudet innenfor denne rammen. NRK vil bl.a. endre tilbudet etter sesong og hendelser i samfunnet, når publikum etterspør innhold og i tråd med redaksjonelle vurderinger.
NRK forhandler med mange ulike rettighetshavere om avtalevilkår og innkjøp av rettigheter. Ansvaret for slike forhandlinger og den overordnede driften av NRK ligger hos NRKs styre og kringkastingssjefen. Inngrep i eller konkrete føringer for slike forhandlinger fra Stortinget eller regjeringen vil innebære et inngrep i NRKs redaksjonelle uavhengighet og de løpende vurderingene NRK selv må foreta for å kunne levere på det samlede allmennkringkastingsoppdraget.