Begrunnelse

Forskrift om selvkostberegning av kommunale gebyrer var ute til høring i 2019 og har fått sin virkning fra 01.01.2020.
De tidligere retningslinjene for beregning av selvkost – H-3/14 – skapte en rekke mistolkninger i kommunene, og de var heller ikke rettslig bindende.
I brev av januar 2020 til Kommunal og moderniseringsdepartementet fra organisasjonen Rettferdig Offentlig Saksbehandling (ROS) blir det pekt på at en utforming av en tekst i forskriften – tjenesteområder – og at denne benevnelsen ikke var i overenstemmelse med Kommunelovens § 15.1,- som klart fremhever at dette skal være enkelttjenester. I svarbrevet fra departementet datert 27.02.2020 fremgår det av avsnitt 2, - sitat; «Kommuneloven § 15-1 og selvkostforskriften benytter som regel begrepet en tjeneste. Det er ett unntak fra dette, hvor det i selvkostforskriften § 1 er benyttet begrepet tjenesteområde. Forskriften må forstås slik at begrepet tjenesteområde har samme meningsinnhold som begrepet tjeneste» sitat slutt.
Begrepet tjeneste i Kommuneloven er rettet mot en konkret tjeneste, mens tjenesteområdet i forskriften kan tolkes at det innbefatter en sammenslåing av en rekke tjenester. Ved å bruke tjenesteområder i forskriften vil dette skape uklarheter og vil resultere i et behov for utdypende informasjonsmateriell.
Dersom «tjenesteområder» skal legges til grunn i selvkostberegningen, vil dette kunne bety en kryss subsidiering av enkelte tjenester, og videre at en effektivisering av de enkelte tjenesteområdene vil bli lite lagt vekt på. Behandlingen av klage på enkeltvedtak etter Forvaltningsloven vil og vil vanskelig kunne effektueres.