Svar
Linda Hofstad Helleland: I spørsmålet legges det noen premisser og ytres det påstander jeg ikke er enig i. Regjeringen fører en politikk for å omstille norsk økonomi, for vekst og nye arbeidsplasser, og for å sikre flere ben å stå på i fremtiden. Regjeringens svar på utfordringene er ikke sentraliseringspolitikk, men tvert imot desentralisering og en fremtidsrettet distriktspolitikk.
Vi har flyttet ansvar og oppgaver fra staten til sterke kommuner og fylkeskommuner, og vi fører en aktiv politikk for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteyting. Regjeringen har vedtatt å etablere eller flytte mer enn 1 200 arbeidsplasser ut av Oslos arbeidsmarkedsregion.
Vi har også lagt til rette for desentralisert utdanning for å bedre tilgangen på kompetanse lokalt og regionalt. I 2020 er det tildelt om lag 100 millioner kroner til fleksible studietilbud, inkludert videreutdanninger. Midlene skal blant annet gi studietilbud som er tilgjengelige utenfor de faste campusene, og gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig i distriktene.
Grunnlaget for at folk skal bo i hele landet, er at de har en jobb å gå til. Derfor prioriterer vi gode vilkår for næringslivet. Regjeringen har redusert selskapsskatten fra 28 til 22 prosent, og redusert formueskatten. Dette fører til at næringslivet i hele landet styrker sin konkurransekraft, og sikrer norsk eierskap til norske bedrifter, slik at det investeres og skapes arbeidsplasser også i Nordland.
I både 2006 og 2007 ble det færre innbyggere i Nordland. I årene siden har det vært vekst frem til i 2019. Fra 2013 og frem til nå har det blitt om lag 3000 flere innbyggere i Nordland. Nordland og de andre fylkene opplevde etter EU-utvidelsen i 2004 en periode med særskilt høy innvandring, noe som bidro sterkt til befolkningsvekst i mange kommuner. Dette kunne skje ved at Norge er tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen. EØS-avtalen har muliggjort arbeidsinnvandring fra europeiske land. Det har vært viktig for befolkningsvekst og tilgang på kompetanse i mange kommuner. EØS bidrar til sysselsetting og bosetting i hele landet.
I 2013, da den rødgrønne regjeringen gikk av, viser befolkningstall fra SSB at høy nettoinnvandring i stor grad kompenserte for utflyttingen. Nettoinnvandringen til Nordland var i 2013 på over 2 500 personer, mens den i 2019 var mer enn halvert, til under 1 000 personer.
En grunn til reduksjonen i nettoinnvandring er at det kommer færre arbeidsinnvandrere, samtidig som flere drar hjem. Bedre tider i hjemlandet er en viktig forklaring. Lavere innvandring gir redusert befolkningsvekst i hele landet, og færre kommuner med befolkningsvekst.
I tillegg fødes det færre barn i Norge, og lave fødselstall merkes særlig på små steder.
Utflytting fra distriktene mot sentrum gjør også at fødselsoverskuddene i byene blir større, og synker i distriktene. Dette har vært en pågående trend gjennom mange år og under mange regjeringer. Regjeringen ønsker levende lokalsamfunn og vekst i hele landet, og vil fortsette arbeidet for å støtte opp om videre vekst og sysselsetting i distriktene.
Vi fortsetter vår satsing på god infrastruktur og et godt samferdselstilbud, som binder sammen hele landet. Vi har i vår regjeringsperiode økt samferdselsbudsjettet med 80 prosent, noe som er en historisk økning på så kort tid. Gode samferdselsløsninger er avgjørende for å sikre livskraftige distrikt. Regjeringen har fått fart på utbyggingen av bredbånd i hele landet. God bredbåndsdekning er en helt grunnleggende forutsetning for den digitaliserte samfunnsutviklingen, og blant annet avgjørende for videre satsing på velferdsteknologi, verdiskaping og digitalisering i kommunene. Dette gir store muligheter for å redusere avstandsulemper, og gjør mange arbeidsoppgaver stedsuavhengige. I år vil vi bruke rekordhøye 406 millioner kroner til bredbåndsutbygging, noe som bidrar til å opprettholde bosetting og næringsliv i hele landet.
Distriktspolitikk handler om innsats på en rekke politikkområder, og vi vil fortsette vår satsing på samferdsel, på skatte- og avgiftslettelser, på utdanning, forskning og innovasjon, aktiv statlig lokaliseringspolitikk, bedre kommuneøkonomi og utbygging av bredbånd i hele landet.