Skriftlig spørsmål fra Hege Haukeland Liadal (A) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2595 (2019-2020)
Innlevert: 11.09.2020
Sendt: 14.09.2020
Besvart: 21.09.2020 av kultur- og likestillingsminister Abid Raja

Hege Haukeland Liadal (A)

Spørsmål

Hege Haukeland Liadal (A): Vil regjeringen kjempe for at bare de rikeste her i landet skal ha muligheten til å ytre seg i norsk radio, eller vil regjeringen vurdere andre mer formålstjenlige, klimatilpassede og demokratiske tildelingformer?

Begrunnelse

Regjeringen har i sommer besluttet at lokalradioenes anleggskonsesjon på DAB på Vestlandet skal selges til høystbydende før jul.
Konsekvensen er at 30 lokalradioer, over 100 ansatte og 12 millioner kroner i private investeringer i DAB-anlegg går tapt og store deler av landsdelen blir stående uten lokalradio på DAB.
Lokalradioene og landets innbyggere har fått opplyst at lokalradioene skulle digitaliseres og FM slukkes. Investeringene ble gjort på dette grunnlag. At virksomhetene skulle auksjoneres bort, var ikke kjent da lokalradioenes investeringene ble gjort og bærekraftig nyskapende virksomhet ble utviklet.
Regjeringen skulle også dekke betydelige deler av kostnadene med digitaliseringen, men midlene er isteden omfordelt til blant annet drift av en lokal fotballklubb og et kraftselskap ledet av tidligere ledere i partiet Høyre (3,2 millioner kroner). Lokalradioene som rammes har derfor måtte dekke alle kostnadene selv og utbygging i distriktene, som støttepengene var øremerket, har aldri funnet sted.
Det er avslørt at Telenor, regjeringen og den svenske mediegruppen NENT har hatt en hemmelig avtale. Avtalen sier i prinsippet at det svenske selskapet har rett til å få lagt ned de norske radiovirksomheter dersom lokalradioene lykkes på DAB og utfordrer det utenlandske selskapets dominerende posisjon i Norge.
Regjeringen har også besluttet at miljø- og klimatiltak med Paris-avtalen ikke skal gjelde norsk kringkasting. Regjeringens pengeauksjon stenger nå for innovasjon og klimatiltak.
Dette står i sterk kontrast til stortingsmeldingen om digitalisering av radiomediet, formålet med støtteordningen til digitalisering, regjeringens klimamål med forpliktelsene i Paris-avtalen og lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven).

Ekomloven § 1-1.Formål

Lovens formål er å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse, samt stimulere til næringsutvikling og innovasjon.

Abid Raja (V)

Svar

Abid Raja: Frekvensressurser for radio er et fellesgode som muliggjør lokalt og nasjonalt mediemangfold. Dette er regjeringen opptatt av å ivareta. Hvordan fellesgodet best forvaltes for å nå det overordnede målet, er det uenighet om blant aktørene i radiomarkedet. Da regjeringen våren 2020 besluttet at den riksdekkende frekvensressursen som kalles Riksblokk II skulle utlyses på nytt, valgte den en løsning som avveier flere hensyn.
Regjeringen ønsker at alle radioaktører med interesser i nettet bør ha lik mulighet til å delta i en konkurranse om Riksblokk II, som skal tildeles for perioden frem til 2031. Det er Medietilsynet og Nkom som har myndighet til å tildele henholdsvis anleggskonsesjon etter kringkastingsloven og frekvenstillatelse etter ekomloven. I juni 2019 la de to tilsynene frem en felles rapport til Kulturdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet om fremtidig bruk av Riksblokk II. Tilsynenes vurdering var at tildelingen av et samfunnsgode som en radiotillatelse er, skal foretas av myndighetene basert på ikke-diskriminerende, objektive og transparente prinsipper. Dette følger av lovpålagte bestemmelser. Tilsynene vurderte ulike tildelingsformer. Konklusjonen var:
Etter en helhetsvurdering har tilsynene konkludert med at tildelingsmetoden bør være i tråd med ordinær tildelingspraksis slik den har vært de siste årene, det vil si tildeling gjennom en åpen pengeauksjon.
Rapporten ble lagt til grunn for regjeringens beslutning om at det skal avholdes pengeauksjon om Riksblokk II dersom det er konkurranse om frekvensressursen. Åpen pengeauksjon ble for øvrig også valgt da Riksblokk II ble tildelt første gang i 2012, og har vært brukt ved konkurranse om lokalradioregioner siden 2013.
Det finnes i hovedsak to tildelingsmetoder hvis det er mer enn én interessent til anleggskonsesjoner og frekvenstillatelser, henholdsvis skjønnhetskonkurranse og pengeauksjon. I en skjønnhetskonkurranse vil budgiverne normalt by med dekning, kulturelt innhold osv., og dette budet tas inn som vilkår i tillatelsen. Stortingsflertallet hadde imidlertid sluttet seg til forslaget i Digitalradiomeldingen, Meld. St. 8 (2010-2011), om at Riksblokk II skulle kunngjøres uten dekningskrav og krav av kulturpolitisk karakter. Ut fra Stortingets forutsetninger, var vurderingen til Medietilsynet og Nkom (tidligere Post- og teletilsynet) at det ville være vanskelig å finne relevante parametere som budgiverne kunne by med. Tilsynene anbefalte derfor pengeauksjon om Riksblokk II. I Lokalradiomeldingen, Meld. St. 24 (2014-2015), gikk departementet inn for å videreføre auksjon som tildelingsform i Lokalradioblokka, og slo fast at dette er samme modell som ble brukt i prøveperioden frem til 2017, og som er brukt i det resterende DAB-nettet. Der det bare er én interessent til den aktuelle ressursen, er det ikke behov for å benytte en konkurransebasert tildelingsmetode, og direktetildeling kan benyttes. Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader til dette.
Auksjon har med andre ord i flere år vært etablert som tildelingspraksis der flere interessenter etterspør samme frekvensressurs. Utlysningen av Riksblokk II skjer i tråd med Stortingets behandling.