Begrunnelse

I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett anmodet Stortinget regjeringen i vedtak nr. 792, om å følge situasjonen rundt pakkereiseselskaper og eventuelle konkurser. Det har nå oppstått en situasjon der det er uklart om forbruker som fikk sin reise kansellert som følge av koronatiltakene vil få pengene tilbake dersom pakkereiseselskapet går konkurs. Departementet har i brev til Forbrukerrådet sagt at de ikke kan instruere Reisegarantifondet om å legge til grunn en bestemt tolkning av pakkereiseloven § 43. Dersom Reisegarantifondet faller ned på en snever fortolkning, vil eventuelle tilbakebetalingskrav som er oppstått før konkurs, ikke være dekket av fondet. Med den uklarheten som har oppstått rundt fortolkningen av pakkereiseloven er det grunn til å frykte en situasjon der mange forbrukere, som nå opplever at selskapet har gått konkurs, vil måtte vente i flere år på å få tilbake pengene sine da sjansen er stor for at vedtak i reisegarantifondet vil bli prøvd rettslig.
Det er varierende praksis rundt konkurs- og insolvensbeskyttelsen i EU. Flere land, som Tyskland og Finland, krever ikke noen årsakssammenheng mellom konkursen og kanselleringen for å sikre refusjonskravet. Denne tilnærmingen er sikret ivaretatt med statlige midler. EU-kommisjonen har ikke kommet med en endelig uttalelse om dette, men henviser til at medlemslandene bør gi

«(...) support to operators in the travel and tourism industry to ensure that reimbursement claims caused by the COVID-19 outbreak are satisfied (…).»

Dette er uttrykk for en klar forventning om at medlemslandene skal sikre at koronarelaterte refusjonskrav ikke ender mellom to stoler, samt at Kommisjonen påpeker at det er innenfor medlemslandenes handlingsrom å støtte sine nasjonale reisebyråer ved å sikre at refusjonene kan gjennomføres.
Med det begrensede antall konkurser som er meldt inn er det grunn til å anta at Reisegarantifondet allerede er tilført midler som vil gjøre der de i stand til å sikre alle forbrukere, uavhengig av om kanselleringen var koronarelatert eller ikke, får tilbakebetalt utestående krav. Det fremstår som et kunstig skille dersom en forbruker som tilfeldigvis får avlyst reisen rett før konkursen, stiller dårligere enn en forbruker som ikke har fått sin reise avlyst.