Skriftlig spørsmål fra Emilie Mehl (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2599 (2019-2020)
Innlevert: 11.09.2020
Sendt: 14.09.2020
Besvart: 21.09.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Emilie Mehl (Sp)

Spørsmål

Emilie Mehl (Sp): Vil statsråden ta med seg de gode erfaringene fra prosjektet med bruk av løs på drevet halsende hund under rovviltjakt i Nord-Østerdal og sikre at dette blir en permanent ordning, samt legge til rette for at slike hunder kan trenes til formålet i Norge?

Begrunnelse

Prosjektet med løs på drevet halsende hund som verktøy i rovviltjakt har gitt svært gode resultater i Nord-Østerdal. Resultatene er oppsiktsvekkende gode. Dyrevelferdsmessig er det bra både for jaktet vilt og annet dyreliv i skog og fjell at jakt foregår på en effektiv og skånsom måte, slik at belastningen for viltet blir minst mulig. Tidsbruk per felte dyr har gått drastisk ned sammenlignet med jakt uten hund. Dette sparer enorme økonomiske ressurser, og betyr også langt mindre belastning for folk som driver felling av rovdyr. Per i dag må hundene trenes opp utenfor Norge, noe som er ressurskrevende og begrenser tilgangen på gode hunder.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Innleiingsvis vil eg understreke at vi alle er interessert i at uttak blir effektuert raskt i dei tilfelle der skadefellingsløyve er gjeve. Vi veit at skadefelling på barmark kan vere krevjande. Det er derfor på permanent basis opna for at fylkesmennene kan gje dispensasjon til bruk av laus, på drevet halsande hundar ved skadefelling på ulv. Dette er altså ikkje avgrensa til berre å gjelde eit prosjekt i Nord-Østerdalen, men er allereie etablert som ei permanent ordning der alle fylkesmenn kan gje dispensasjon til bruk av slike hundar under skadefelling av ulv.
Eg er kjent med at det er kome førebelse rapportar om fleire skadefellingar av ulv denne sommaren der bruk av laus, på drevet halsande hund har vore involvert. Det er likevel viktig at ein gjer ei vurdering av alle tilfelle der slike hundar har vore brukt, også situasjonar som ikkje har gjeve ønska resultat eller eventuelt hatt negative følgjer slik som angrep på beitedyr eller jaging av andre viltartar. Tidlegare år har det vore nokre slike situasjonar, og sjølv om det er eit mål at skadefelling skal vere effektivt må dette vurderast opp mot eventuelle andre store negative konsekvensar av verkemidla som blir brukt. Forvaltninga må skje innanfor etisk akseptable rammer, og ein kan derfor ikkje berre sjå på kor mange ulvar som er felt. Det er også viktig at dei verkemidla som blir brukte er kostnadseffektive og at dei tek omsyn til dyrevelferda både for individa som blir jaga, anna vilt og beitedyr. Dette er også viktige årsaker til at løyve til bruk av laus, på drevet halsande hund blir vurdert konkret i kvar enkelt sak, og at ein må ha dispensasjon frå det generelle forbodet. Miljødirektoratet kjem til å summere opp erfaringane med bruk av laus, på drevet halsande hund ved skadefelling av ulv, og eg meiner vi skal vente på dette før vi vurderer kva som eventuelt bør skje vidare.
Når det gjeld trening av hundar som skal brukast under skadefelling av ulv meiner eg at dei førebelse rapportane eg har fått om effektiv bruk av hund denne sommaren tyder på at jegerane har lukkast også med trening. Eg meiner det innanfor gjeldande regelverk skal vere mogleg å drive god trening av hundar både til bruk ved skadefelling av ulv og jakt eller felling av andre viltartar. Eg viser i den samanhengen også til at dei faglege vurderingane frå Miljødirektoratet er at det ikkje er ein føresetnad for trening av hundar at dei må bli slopne laus til dømes under lisensfelling om vinteren.