Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Ruth Grung (A): Hovedmålet med helsenæringsmeldingen er å bidra til økt konkurransekraft i den norske helsenæringen, flere lønnsomme arbeidsplasser og en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.
På hvilke konkret måte har helseministeren lagt til rette for etablering av flere lønnsomme arbeidsplasser i den norske helsenæringen?

Svar

Iselin Nybø: En konkurransedyktig og effektiv helsenæring er avgjørende for å håndtere fremtidens utfordringer innen helse og omsorg og en stadig aldrende befolkning. Det er gode muligheter for økt verdiskaping i helsenæringen, og store gevinster å hente ved økt kommersialisering og ekspansjon til internasjonale markeder. Regjeringen mener derfor helsenæringen er viktig for Norge og har også lagt frem Meld. St. 18 (2018–2019) om helsenæringen.
Hovedmålet med helsenæringsmeldingen er å bidra til økt konkurransekraft i den norske helsenæringen og samtidig bidra til en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, i form av mer effektiv forebygging, behandling og omsorg. I arbeidet mot dette målet vil nye lønnsomme arbeidsplasser i den norske helsenæringen skapes. Det er derfor gledelig at stortingsrepresentant Ruth Grung viser interesse for hvilke konkrete tiltak som gjøres på området.
I helsenæringsmeldingen legges det frem politikk som sammen skal gi gode vilkår for at lønnsomme arbeidsplasser kan bli etablert. Den inneholder en rekke satsingsområder og gjør rede for tiltak og initiativer. Det er opp til næringslivet selv å finne vei, men regjeringen kan stimulere til og legge til rette for vekst i både eksisterende og nye bedrifter. Dette gjør vi gjennom å bedre rammevilkårene for næringslivet generelt, satse på forskning, utvikling, innovasjon, og økt kommersialisering av forskning og ideer, samt ved å utvikle samspillet mellom offentlige og private aktører.
Konkret er det allerede gjort mye som vil legge til rette for videre positiv utvikling i helsenæringen. Etater og virksomheter under Helse- og omsorgsdepartementet bidrar til å følge opp stortingsmeldingen, og det er i oppdragsbrev til de regionale helseforetakene og tildelingsbrev til etatene gitt føringer om å bruke markedet til utvikling av nye tjenester og løsninger, og om å involvere næringslivet i utforming av planer og veivalg.
Regjeringen har de siste årene satset sterkt på næringsrettet støtte til forskning og innovasjon. Samlet sett bruker helsenæringen mange av disse virkemidlene aktivt og har gode prosjekter som når igjennom i konkurransen om midlene. Det gjelder for eksempel i ordninger som Skattefunn og programmet Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) i Norges forskningsråd. I revidert nasjonalbudsjett bevilget Stortinget etter forslag fra Regjeringen 40 millioner kroner til å etablere ordningen Pilot Helse for helseinnovasjon. Norsk helsenæring er også aktiv deltaker i det europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020. Videre vil Helse- og omsorgsdepartementet i løpet av høsten legge fram en handlingsplan for kliniske studier.
Alt dette tyder på høy kvalitet og høy innovasjonsevne i prosjekter i norsk helsenæring. Ofte er det ideer fra forskning, ideer fra helse- og omsorgssektoren selv, eller ideer oppstått i samarbeid mellom helsenæringen og den offentlige helse- og omsorgstjenesten, som ligger til grunn for de støttede prosjektene. Samhandling mellom ulike aktører gir frukter i form av nye og innovative prosjekter, og regjeringen vil fortsette å fremme samhandlingen mellom offentlig og privat sektor om helseinnovasjon.
Å innovere og skape nye produkter, løsninger, tjenester og markeder er ikke gjort over natten. Tiltakene i helsenæringsmeldingen er fortsatt aktuelle både for å løse utfordringer i
helse- og omsorgstjenesten, og for å legge til rette for økt konkurransekraft i helsenæringen. Når vi fortsetter arbeidet mot målene i helsenæringsmeldingen legger vi samtidig til rette for arbeidsplassene i helsenæringen.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Svar