Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2617 (2019-2020)
Innlevert: 14.09.2020
Sendt: 15.09.2020
Besvart: 18.09.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Formålet med de nasjonale prøvene er å kartlegge elevene. Elever med diagnosen dysleksi har blitt kartlagt på logostester og lignende, og skal ha tilrettelagt opplæring.
Mener statsråden det er hensiktsmessig for disse elevene å bli ytterligere kartlagt på nasjonale prøver uten noen form for hjelpemidler og tilrettelegging, og hva vil i så fall denne kartleggingen egentlig si om disse elevenes kunnskaper all den tid det ikke er mulig for dem å få god nok tilrettelegging?

Begrunnelse

Nasjonale prøver gjennomføres i disse dager i årets 5, 8 og 9. klassinger. Alle skal gjennomføre også de med diagnosen dyseleksi. Mange med denne diagnosen gruer seg til prøvedag, føler på et enormt prestasjonspress, og frykten for en mulig stor fallhøyde knyttet til forventningene som ligger på deres skuldrene.
På Udir. sine sider står det å lese følgende om tilrettelegging for disse elevene:

«Det er rektor, i samråd med elevenes lærer, som kjenner elevens forutsetninger best, og som kan vurdere hvilken tilrettelegging en elev trenger for å gjennomføre prøven på en god måte. Tilretteleggingen skal vurderes, og være til hjelp, for den enkelte elev og ikke for en hel elevgruppe. Eleven skal ha en individuell vurdering for hver enkelt prøve. Det er viktig å ha et tett samarbeid med foreldrene underveis.
Nasjonale prøver i lesing og engelsk måler elevens leseferdigheter. Det er derfor ikke anledning til å lese opp teksten, bruke opplesingsprogrammer (som f. eks. lingdys og lingright) eller få oversatt prøven til tegnspråk som tilretteleggingstiltak for disse prøvene. Det vil kunne påvirke elevens resultat.
Nasjonale prøver i regning måler elevens regneferdigheter. Prøven kan derfor tilrettelegges for en elev ved at en leser opp teksten for eleven under gjennomføring. Vi har også utviklet egne tegnspråkprøver. Denne tilretteleggingen vil ikke påvirke målingen av regneferdigheten. Det er per d.d. ikke støtte for opplesing av tekst i dagens gjennomføringssystem. Dette arbeider vi for å få utviklet.»

Elevens lese- og regneferdigheter er altså det som skal testes i disse prøvene. Det står skriftlig at prøvene skal tilrettelegges for barna, og at dette skal gjøres i et samarbeid mellom rektor, lærer og foreldre. Problemet her er at det er for store begrensninger i tilretteleggingsadgangen for nettopp denne type prøver. En dyslektiker har en svekkelse i hjernens evne til å omforme skrift som øynene oppfatter til meningsfylt språk, og motsatt omforme muntlig språk til skrift. Og denne svekkelsen skal man altså testes i på nasjonal prøve, uten noen form for hjelpemidler og tilrettelegging. Det er svært viktig for disse barna å føle på mestring og progresjon i det man gjør – hverdagen er i utgangspunktet utfordrende.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Spørsmålet fra representanten Fagerås om nasjonale prøver og dysleksi berører et tema jeg er svært opptatt av. Det handler om hvordan skolen tar hensyn til at alle elever er forskjellige, og har ulike styrker og utfordringer. Dette er noe nasjonale myndigheter, skoleeiere, skoleledere og lærere må være bevisste på når vi utformer ulike tiltak og satsinger.
Vi har i dag nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. De nasjonale prøvene gir viktig informasjon som kan brukes både for å tilrettelegge opplæringen for hver enkelt elev, men også for å utvikle kvaliteten for alle elever i skolen. Prøvene gir blant annet informasjon til lærerne om hva elevene trenger ekstra hjelp med. Skoleledere, skoleeiere og nasjonale myndigheter bruker resultatene for å utvikle kvaliteten i skolen og sørge for at alle får likeverdig opplæring.
For at vi skal være sikre på at prøvene faktisk måler de ferdighetene vi ønsker å måle, og at elevenes ferdigheter blir målt likt over hele landet, må det være felles regler for hvordan nasjonale prøver skal gjennomføres. Disse reglene er beskrevet på udir.no. Der ligger også informasjon om fritak og tilrettelegging. Elever som har vedtak om spesialundervisning eller rett til særskilt norskopplæring kan få fritak. Det er også mulighet for noen grad av tilpasning for enkelte elever som ikke har rett til fritak fra nasjonale prøver, som for eksempel utvidet tid.
De nasjonale prøvene i regning måler elevens regneferdigheter. Prøvene kan derfor tilrettelegges for en elev ved at en leser opp teksten for eleven under gjennomføring. De nasjonale prøvene i lesing måler elevenes leseferdighet. Slik lesing er definert i rammeverket for prøvene i dag, kan ikke elevene bruke hjelpemidler som opplesing av tekst. Da ville ikke prøvene målt de sidene av leseferdigheten vi ønsker de skal måle.
Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig for elever med ulike behov for tilrettelegging å gjennomføre nasjonale prøver. Siden prøvene skal si noe om alle elevene i klassen, kan noen av oppgavene være vanskelige for elever med eksempelvis dysleksi. Skolene skal sørge for at elevene forstår formålet med prøvene og hva de brukes til. I retningslinjene for gjennomføring legger Udir vekt på at lærerne må forberede elevene på at oppgavene har ulik vanskelighetsgrad, og at ikke alle vil klare alle oppgavene. Dette er spesielt viktig å kommunisere til elever som strever med grunnleggende ferdigheter eller som for eksempel har dysleksi.
Stortinget har i anmodningsvedtak bedt regjeringen sammen med partene om å gjennomgå det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet i etterkant av fagfornyelsen, og komme med forslag til endringer. De nasjonale prøvene er en del av kvalitetsvurderingssystemet og jeg mener vi i denne gjennomgangen også må se på elevenes opplevelse av å gjennomføre prøvene.
Jeg har startet gjennomgangen av kvalitetsvurderingssystemet sammen med referansegruppen for fagfornyelsen, hvor partene er representert. Vi diskuterer nå hvordan vi kan videreutvikle prøvene og verktøyene for kvalitetsutvikling framover. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med resultatene av gjennomgangen, slik det er bedt om i anmodningsvedtaket.