Mona Fagerås (SV): Formålet med de nasjonale prøvene er å kartlegge elevene. Elever med diagnosen dysleksi har blitt kartlagt på logostester og lignende, og skal ha tilrettelagt opplæring.
Mener statsråden det er hensiktsmessig for disse elevene å bli ytterligere kartlagt på nasjonale prøver uten noen form for hjelpemidler og tilrettelegging, og hva vil i så fall denne kartleggingen egentlig si om disse elevenes kunnskaper all den tid det ikke er mulig for dem å få god nok tilrettelegging?
Begrunnelse
Nasjonale prøver gjennomføres i disse dager i årets 5, 8 og 9. klassinger. Alle skal gjennomføre også de med diagnosen dyseleksi. Mange med denne diagnosen gruer seg til prøvedag, føler på et enormt prestasjonspress, og frykten for en mulig stor fallhøyde knyttet til forventningene som ligger på deres skuldrene.
På Udir. sine sider står det å lese følgende om tilrettelegging for disse elevene:
«Det er rektor, i samråd med elevenes lærer, som kjenner elevens forutsetninger best, og som kan vurdere hvilken tilrettelegging en elev trenger for å gjennomføre prøven på en god måte. Tilretteleggingen skal vurderes, og være til hjelp, for den enkelte elev og ikke for en hel elevgruppe. Eleven skal ha en individuell vurdering for hver enkelt prøve. Det er viktig å ha et tett samarbeid med foreldrene underveis.
Nasjonale prøver i lesing og engelsk måler elevens leseferdigheter. Det er derfor ikke anledning til å lese opp teksten, bruke opplesingsprogrammer (som f. eks. lingdys og lingright) eller få oversatt prøven til tegnspråk som tilretteleggingstiltak for disse prøvene. Det vil kunne påvirke elevens resultat.
Nasjonale prøver i regning måler elevens regneferdigheter. Prøven kan derfor tilrettelegges for en elev ved at en leser opp teksten for eleven under gjennomføring. Vi har også utviklet egne tegnspråkprøver. Denne tilretteleggingen vil ikke påvirke målingen av regneferdigheten. Det er per d.d. ikke støtte for opplesing av tekst i dagens gjennomføringssystem. Dette arbeider vi for å få utviklet.»
Elevens lese- og regneferdigheter er altså det som skal testes i disse prøvene. Det står skriftlig at prøvene skal tilrettelegges for barna, og at dette skal gjøres i et samarbeid mellom rektor, lærer og foreldre. Problemet her er at det er for store begrensninger i tilretteleggingsadgangen for nettopp denne type prøver. En dyslektiker har en svekkelse i hjernens evne til å omforme skrift som øynene oppfatter til meningsfylt språk, og motsatt omforme muntlig språk til skrift. Og denne svekkelsen skal man altså testes i på nasjonal prøve, uten noen form for hjelpemidler og tilrettelegging. Det er svært viktig for disse barna å føle på mestring og progresjon i det man gjør – hverdagen er i utgangspunktet utfordrende.