Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2619 (2019-2020) Innlevert: 14.09.2020 Sendt: 15.09.2020 Besvart: 18.09.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen
Åsmund Aukrust (A): Greenpeace har gjennom et undervannsfartøy dokumenter store metanlekkasjer fra oljevirksomhet på britisk sokkel i Nordsjøen. Metanlekkasjer er et problem for både klima og forsuring. Kan statsråden redegjøre for hvordan norsk sokkel er kartlagt for metanlekkasjer, og kan statsråden redegjøre for hvilke tiltak som er innført både for å forebygge lekkasjer og for å bøte på eventuelle lekkasjer i framtida?
Torbjørn Røe Isaksen: Representantens spørsmål omhandler også delvis klima- og miljøministerens og olje- og energiministerens ansvarsområder, og svaret er derfor utarbeidet i samarbeid med disse statsrådene.Miljødirektoratet samarbeider med Petroleumstilsynet for å få bedre oversikt over mulige metanlekkasjer fra og rundt borede brønner, samt naturlige lekkasjer fra havbunnen der det ikke er boret. Miljødirektoratet og Petroleumstilsynet er også i tett dialog med Oljedirektoratet og næringen om hva som finnes av tilgjengelige data. Dette inkluderer ROV-, seismikk- og vannkolonnedata. Informasjonen herfra tilsier blant annet at de fleste metanlekkasjene som er observert ikke er tilknyttet borevirksomhet eller brønner på norsk sokkel. Både norsk sokkel og internasjonale havområder inneholder av naturgitte årsaker store mengder metangass i de i øvre delene av havbunnen. De fleste observerte metanlekkasjer er naturlige utslipp fra havbunnen. Kun i noen få dokumenterte tilfeller er det observert metanutslipp fra havbunnen på utsiden av brønner, og da i svært begrenset omfang.Metanutslipp og andre gasslekkasjer på sokkelen kan påvirke både havmiljø og klima. Det stilles strenge krav til miljøovervåkning til havs, blant annet knyttet til grunnlagsundersøkelser før produksjonsboring, overvåking etter påbegynt petroleumsaktivitet med tre års mellomrom og minst to miljøundersøkelser etter avsluttet produksjon. En eventuell gasslekkasje vil kunne oppdages gjennom den regulære overvåkningen, forutsatt at lekkasjen gir forhøyet innhold av hydrokarbon i sedimentet og prøvepunktet er i nærheten av lekkasjepunktet. Slike overvåkningsundersøkelser har så langt ikke vist indikasjoner på metanlekkasjer. Miljødirektoratet og Petroleumstilsynet gjennomfører i perioden 2020–2021 en tilsynskampanje for å verifisere at petroleumsselskapene som opererer på norsk sokkel etablerer og vedlikeholder tilstrekkelige systemer for å oppdage akutte utslipp fra innretninger på havbunnen. I tillegg har Miljødirektoratet i 2020 fått i oppdrag å utrede kunnskapsstatus for miljømessige utfordringer knyttet til nedstengning av felt og avvikling av innretninger på sokkelen. Metanlekkasjer på sokkelen inngår i dette arbeidet.HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten stiller for øvrig strenge krav til operatørselskapene knyttet til brønnsikkerhet og barrierer som skal hindre akutte utslipp. Dette gjelder blant annet metoder for plugging av brønner som også kan forebygge metanlekkasjer. Kravet til brønner som plugges permanent, er at de skal være tette. Petroleumstilsynet fører tilsyn med at operatørselskapene etterlever kravene i regelverket, og at brønnene på norsk sokkel har nødvendige barrierer for å hindre akutte utslipp – både når brønnene bores, når de er i produksjon og etter at de er plugget og forlatt.