Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2625 (2019-2020)
Innlevert: 15.09.2020
Sendt: 15.09.2020
Besvart: 23.09.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at barnevernet har tilstrekkelig hjemmel og rutiner til å bidra mot samværssabotasje?

Begrunnelse

Det er dessverre slik at i en rekke tilfeller der to foreldre deler på omsorgen for felles barn skjer det at den ene foreldren utsetter den andre for samværssabotasje. Dette er et kjent fenomen, og ramme både den foreldren som utsettes for det og barnet som frarøves samvær med en av sine foreldre.
I noen tilfeller skjer slik sabotasje som en følge av en tilspisset konflikt mellom foreldrene. En rekke slike saker vil også generere påstander og anklager mellom foreldrene. Ett utslag kan også være at bidragsplikten blir endret, til ugunst for den foreldren som utsettes for samværssabotasjen.
En rekke slike saker løses kun etter gjentatte rettsrunder, eller når barnet selv blir gammelt nok til å bestemme hvor det vil være. Rettsrunder koster de involverte store beløp, og kan også selv bidra til å forverre samarbeidsklimaet.
I en god del slike saker blir barnevernet trukket inn. Noen ganger som følge av bekymringsmelding rettet mot den ene, den andre eller begge foreldre. Barnevernet har da en plikt til å bidra til å sørge for barnets beste. Ofte forekommer det anklager om at barnevernet opptrer forskjellig i like saker, og det forekommer også en rekke anklager om at barnevernet i for liten grad bidrar konstruktivt til å motvirke samværssabotasjen.
TV2 har nylig publisert historien om «Maria» og hvordan hun utsettes for samværssabotasje over tre år, til tross for at hun har foreldrerett og muntlig avtale om delt omsorg halve tiden. Lite tyder på at «Maria» har fått tilstrekkelig hjelp fra Barnevernet til å stoppe samværssabotasjen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Det følger av barneloven at barn har rett til samvær med begge foreldrene, også når de bor hver for seg. Foreldrene har gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt. Det er bred enighet om at det er viktig for barn å ha kontakt med begge foreldrene.

Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse. Barneverntjenesten kan ikke endre samværsordninger som er avtalt mellom foreldrene eller fastsatt ved dom etter reglene i barneloven. Det er heller ikke barnevernstjenestens oppgave eller ansvar å sørge for at samvær etter barneloven blir gjennomført i samsvar med det som er avtalt mellom foreldrene eller fastsatt ved dom.

Barneloven har regler om tvangsfullbyrdelse som har til formål å sikre etterlevelse av avgjørelser om foreldreansvar, bosted og samvær. I praksis har det særlig vist seg et behov for å sikre etterlevelse av samværsavgjørelser.

Foreldre kan be fylkesmannen om å fastsette at en skriftlig avtale om samvær skal kunne tvangsgjennomføres. Avgjørelser (vedtak eller dom) om samvær kan gjennomføres ved at tingretten fastsetter tvangsbot som løper hver gang samværsretten hindres. Samvær kan imidlertid ikke tvangsgjennomføres ved tvangshenting.

Regjeringen fremmet i 2015 Prop. 161 L (2015-2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap) hvor det bl.a. er redegjort for tiltak mot samværshindring, og drøftet hvordan sanksjonsordningene kan forbedres.

Reglene om tvangsbot ble i denne forbindelse klargjort og forenklet. Innkrevingen ble effektivisert ved at ansvaret ble flyttet fra namsmannen til Statens Innkrevingssentral (SI), slik at samværsforelderen skal oppleve sanksjonsmulighetene som reelle og effektive når fastsatt samvær blir vanskeliggjort eller hindret.

Det er ønskelig at saker om samværshindring kan løses frivillig mellom foreldrene. Det er nå tilrettelagt for frivillige løsninger ved at domstolen i saker om tvangsfullbyrdelse av samvær har adgang til å oppnevne en sakkyndig eller mekler. Målsettingen er å redusere konfliktnivået og forebygge samværshindring, og samtidig gi grunnlag for god dialog mellom foreldrene.

Muligheten for tvangsgjennomføring av samvær er regulert i barneloven. Jeg mener det ikke er hensiktsmessig å gi barneverntjenesten et ansvar for å sørge for gjennomføring av samvær etter barneloven.

Avslutningsvis vil jeg legge til at regjeringen har nedsatt Barnelovutvalget som skal foreta en helhetlig gjennomgang av barneloven og komme med forslag til en barnelov som

er bedre tilpasset dagens samfunn. Utvalget skal blant annet se mer overordnet på forholdet

mellom menneskerettigheter, internasjonale konvensjoner og reglene i barneloven, særlig

sett i lys av nye samlivsformer og familiestrukturer, likestilt foreldreskap, barns rettigheter og

økt samhandling på tvers av landegrenser. I tråd med Granavolden-plattformen har regjeringen gitt Barnelovutvalget et tilleggsmandat om også å gjennomgå barnelovens regler om tvangsgjennomføring av samvær med samværshindring. Det vi si at spørsmålet om tvangsgjennomføring av samvær er under utredning. Barnelovutvalget vil avgi sin innstilling 1. desember 2020.