Skriftlig spørsmål fra Petter Eide (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2627 (2019-2020)
Innlevert: 15.09.2020
Sendt: 15.09.2020
Besvart: 21.09.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Petter Eide (SV)

Spørsmål

Petter Eide (SV): Vil justisministeren vurdere å endre praksisen hvor EØS-borgere sendes ut fra landet på grunn av bagatellmessige forhold, som naskeri av en sjokolade eller ei pølsepakke, og mener justisministeren at det er forholdsmessig at EU-borgere utvises fra Norge for naskeri, og at slike handlinger kan anses å utgjøre en alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn?

Begrunnelse

I 2013 ga departementet en instruks (GI-02/2013) om å justere praksis for utvisning/bortvisning av utlendinger som er straffet for naskeri eller tyveri av mindre verdier. Instruksen ble eksplisitt begrunnet i at det kommer flere fattige tilreisende fra EU til Norge, blant annet for å tigge.
Fra juni 2013 og ut 2019 er 1338 EØS-borgere utvist etter instruksen. I snitt er det snakk om mer enn en person annenhver dag. I tillegg kommer bortvisninger. Et flertall av dem som utvises etter instruksen er fra Romania. Praksisen etter instruksen rammer fattige tilreisende EØS-borgere hardt. Mange av dem er tilreisende romer, en marginalisert gruppe som opplever utstrakt rasisme og diskriminering her i landet, og som ifølge forskningsrapporter er den gruppa som flest nordmenn har negative holdninger til.
En sak gjaldt en romkvinne fra Romania, som kom til Norge sammen med ektemannen for å tigge. Hun tok en pakke pølser på Coop til 32 kroner, og fikk en bot på 3000 kr. Det var ingen andre kriminelle forhold i saken. Kvinnen fikk et forhåndsvarsel om utvisning med to timers frist for å svare, og senere et vedtak om utvisning med to års innreiseforbud. Kvinnen hadde planlagt et opphold i Norge på under tre måneder. Hun ble sendt ut av landet med tvang tre dager før hun og mannen hadde returbillett, og fikk dermed også gjeld til norske myndigheter etter påløpte kostnader for uttransportering. Utlendingsnemnda opprettholdt utvisningen i vedtak fra mars 2019.
I EØS-retten er fri bevegelighet et grunnleggende prinsipp, og EU-domstolen har slått fast at unntak og begrensninger i denne retten skal tolkes restriktivt. Utlendingsloven slår fast at det er et vilkår for utvisning at det foreligger en «alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn». Utlendingsforskriften presiserer at utvisning og bortvisning forutsetter en virkelig og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn, utover den forstyrrelse av samfunnsordenen enhver lovovertredelse innebærer. Utlendingsloven slår også fast at utvisning ikke kan skje hvis det er et uforholdsmessig tiltak.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Utvisning er den strengeste forvaltningsreaksjonen i utlendingsloven, og det er et inn-gripende tiltak overfor den som blir utvist. Et viktig mål med utvisning er å verne samfunnet mot kriminelle handlinger.
Det er riktig som representanten viser til, at mitt departement sommeren 2013 ga en instruks til Utlendingsdirektoratet med det formål å justere praksis for utvisning av utlendinger som er straffet for naskeri eller tyveri av mindre verdier. Instruksen gjel-der både for EØS-borgere og tredjelandsborgere, men kun for personer som ikke har en tilknytning til Norge, dvs. EØS-borgere som ikke har oppholdsrett her utover tre måneder og tredjelandsborgere uten oppholdstillatelse. For å sikre at instruksen ikke benyttes overfor andre enn dem med liten eller ingen tilknytning til Norge, oppgir instruksen selv en rekke momenter som skal tillegges vekt i vurderingen av om utvisning skal finne sted.
Bakgrunnen for instruksen var en sterk økning i antall tilreisende uten et bestemt formål med oppholdet i Norge. Større mobilitet blant borgere fra land både i og utenfor Schengenområdet, kombinert med til dels store økonomiske forskjeller mellom de ulike landene, har gitt store utfordringer knyttet til grensekryssende kriminalitet. Naskeri og tyveri utgjør en stor andel av den vinningskriminaliteten som begås og har et omfang som påvirker den generelle samfunnstryggheten. Svært mange av dem politiet tar for slike tyverier er utlendinger. Denne formen for kriminalitet krever en uforholdsmessig stor andel av politiets ressurser og medfører store samfunns-økonomiske kostnader. Det kan ikke aksepteres at det kommer utenlandske borgere til Norge for å begå kriminalitet.
Det er viktig for landets innbyggere at også det som anses som «småkriminalitet»; tyveri av mindre verdier både fra bedrifter og fra privatpersoner, får konsekvenser, og at slik kriminalitet forebygges med de virkemidler vi har tilgjengelig. Dette er viktig for allmennhetens generelle samfunnstrygghet. Jeg ser derfor ingen grunn til å trekke tilbake instruksen, da den fortsatt anses for å ha en god kriminalitetsforebyggende effekt.