Skriftlig spørsmål fra Marianne Marthinsen (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2628 (2019-2020)
Innlevert: 15.09.2020
Sendt: 15.09.2020
Besvart: 22.09.2020 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Marianne Marthinsen (A)

Spørsmål

Marianne Marthinsen (A): Hva vil regjeringen gjøre for å sikre utdanning og rekruttering til demografifaget i årene som kommer?

Begrunnelse

Forskning på demografiske problemstillinger er viktigere enn noen gang. Aldring, historisk lav fruktbarhet, økt migrasjon og virkningene av den globale pandemien illustrerer dette. Demografiske fremskrivninger utgjør en viktig del av grunnlaget for langsiktige politiske beslutninger, for eksempel om pensjon og planlegging av fremtidig velferdstilbud og infrastruktur. Perspektivmeldingen er et av de viktigste politiske dokumentene som blir lagt frem i løpet av en stortingsperiode.
I Norge har registerdata av ekstremt høy kvalitet. Det burde legge grunnlaget for et demografisk forskningsmiljø med solid nyrekruttering. I stedet smuldrer faget nå opp. Antallet demografer i SSB, som har vært et hovedsete for norsk demografisk forskning krymper fordi forskere ikke er blitt erstattet ved avganger. På UiO, det eneste universitetet som har undervist i demografi siden midten av 90-tallet, vil faget nå forsvinne på grunn av avgang og manglende nyrekruttering. Resultatet er at ingen lenger tar et overordnet ansvar for å sikre at det utdannes demografer i Norge. Faget mangler et institusjonelt hjem, og står dermed i fare for å forsvinne uten at det har vært noen politisk oppmerksomhet om det.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Det er ingen tvil om at forskning på demografiske problemstillinger er viktig for å forstå samfunnsutviklingen og for å legge til rette for framtidig verdiskaping og forvaltning av offentlige tjenester i Norge.

Demografi er et utpreget tverrfaglig fagfelt. Forskningen ligger ofte i skjæringspunktet mellom mange fag, noe som kan eksemplifiseres ved å se på forskningen til en av våre mest siterte pandemi-eksperter, samfunnsgeografen Svenn-Erik Mamelund. En rekke fagområder, inkludert historie, statistikk og demografi, er sentrale i hans internasjonalt anerkjente studie av sammenhengen mellom spanskesykens dødelighet og ofrenes sosiale status.

Universitetene og høyskolene har et lovpålagt ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet. Det er universitetene og høyskolene selv, ved styrene, som har ansvaret for de faglige prioriteringene på institusjonene. Dette innebærer også å utvikle gode utdanningstilbud og arbeide for tilstrekkelig rekruttering til relevante fagområder. Den indre organiseringen av fagområdene er en del av dette.

Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en stortingsmelding om styringspolitikken for universiteter og høyskoler. Avveininger mellom institusjonenes faglige uavhengighet og samfunnets behov for kompetanse ligger til grunn for vurderingene som skal gjøres i dette arbeidet. Etter planen skal stortingsmeldingen legges fram våren 2021.

Jeg forventer også at både institusjonene og Forskningsrådet bidrar til at tverrfaglig forskning og utdanning har gode vilkår. Det er helt vesentlig at det åpnes for forskningssatsninger med innfallsvinkler fra flere fag for å møte store samfunnsmessige utfordringer. Demografiske studier vil ofte kunne være relevante for slike tverrfaglige satsinger. Norges forskningsråd har i samarbeid med institusjonene utarbeidet den kommende utlysningen Stort, tverrfaglig forskningsprosjekt. Utlysningen ble utsatt på grunn av covid-19, men vil snart bli annonsert på nytt.