Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2635 (2019-2020)
Innlevert: 15.09.2020
Sendt: 16.09.2020
Besvart: 23.09.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): Statsråden har ved flere anledninger sagt at landet vil spare tosifrede milliardbeløp på jernbanereformen, noe spørsmålsstilleren ikke ser er dokumentert. Spørsmålet er også hva som skjer dersom trafikkveksten som togselskapene har lagt inn i sine beregninger, og som er grunnlaget for at budsjettene skal holde, ikke finner sted.
Vil staten da gå inn med midler, eller vil dette måtte dekkes av passasjerene ved at de betaler høyere billettpriser eller ved at ansatte får lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår?

Begrunnelse

Jernbanereformen har vist seg å ha konsekvenser for de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Rapporten «Markedet overtar - Konsekvenser av jernbanereformen» fra De Facto beskriver en rekke mulige utfordringer. De skriver blant annet at «Togselskapene som har vunnet anbudene om trafikkpakkene har regnet inn svært kraftig trafikkvekst for å få sine budsjetter til å gå opp.» Jeg er nysgjerrig på hva som er statsrådens back-up plan i tilfelle trafikkveksten togselskapene har lagt inn i sine planer ikke finner sted.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Trafikkavtalene Jernbanedirektoratet inngår med togoperatørene er såkalte nettoavtaler. I disse tar togoperatørene all risiko for endringer i trafikkinntekter. Videre forplikter togoperatørene seg i utgangspunktet til å levere et minimumstilbud som skal sikre at togtilbudene blir minst like gode som tidligere. I alle konkurranseutsatte trafikkavtaler er det imidlertid avtalt tilbudsforbedringer. Togoperatørene har ifølge avtalene ikke mulighet til å kreve endringer i vederlag eller togtilbud som følge av at trafikkveksten eventuelt uteblir.
Jernbanedirektoratet regulerer også hvordan ordinære priser (solgt under navn som f.eks. Go-Ahead Fleks og SJ Standard Refunderbar) kan reguleres over tid, samt rabattsatsene for enkeltbilletter til barn og honnør, og periodebilletter for studenter (sosiale rabattordninger). Togoperatørene kan selge en begrenset andel av kapasiteten på toget som tilleggsprodukter (f.eks. Go-Ahead Komfort og SJ Premium). Prisene på disse billettene bestemmer togoperatørene selv. Utover dette, står togoperatørene fritt til å selge billetter til lavere priser enn ordinær pris (evt. regulerte rabatterte priser til barn/honnør/student). Togoperatørene har sterke insitamenter til å selge tomme plasser til rabatterte priser, da disse plassene ikke ville blitt solgt uten rabattering. Dersom trafikkveksten uteblir, og togoperatørene må innføre avtalte tilbudsforbedringer, vil togoperatørene kunne tjene mer penger på å selge flere rabatterte billetter enn å sette opp prisene på disse billettene.
I jernbaneloven er det krav til at togoperatørene skal behandle overgangen mellom gammel og ny operatør som en virksomhetsoverdragelse. Dette sikrer de ansatte samme lønns- og avtalevilkår som før konkurranseutsettingen.
Hvis trafikkveksten togoperatørene har lagt til grunn i sine tilbud ikke finner sted, vil dette måtte dekkes av togoperatørene selv. Jernbanedirektoratet har bedt om betydelige beløp i garantier fra togoperatørenes morselskaper og deres banker for å sikre at togoperatørene drifter avtalt tilbud videre selv om trafikkveksten uteblir.