Skriftlig spørsmål fra Jorodd Asphjell (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2656 (2019-2020)
Innlevert: 17.09.2020
Sendt: 17.09.2020
Besvart: 23.09.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Jorodd Asphjell (A)

Spørsmål

Jorodd Asphjell (A): I dag er reiseliv og hotell- og restaurantbransjen hardt rammet av koronatiltak, og har ikke mulighet til å ta inn ønsket antall lærlinger.
Hvilke strakstiltak vil statsråden gjøre for at ungdom sikres læreplasser innen mat- og servicefag og hotel- og restaurantfaget og for å hindre at dyktige fagarbeidere for framtiden går tapt?

Begrunnelse

Selv om antallet læreplasser øker, og pilene ser ut til å peke i riktig retning, er det fortsatt mange søkere som ikke får læreplass.
I dag er det rundt 180 fag som fører fram til fag- eller svennebrev. Lærlingordningen omfatter mange fagområder, blant annet helse- og oppvekstfag, IT, design og håndverk, medier og kommunikasjon, service og samferdsel.
Godkjente lærebedrifter er forpliktet til å ha en opplæringsansvarlig og må sørge for at lærlingene når de kompetansemålene som står i læreplanen. Bedriften kan velge mellom å være selvstendig lærebedrift med hele ansvaret for opplæring av lærlingen og oppmelding til fag-/ svenneprøve – eller inngå samarbeid med et opplæringskontor som tar ansvaret for å følge opp opplæringen og bidra til at den blir best mulig, samt å melde lærlingene opp til fag- eller svenneprøve.
En annen mulighet er å bli med i en opplæringsring, der små bedrifter går sammen om opplæringen av lærlinger gjennom å velge en faglig ansvarlig.
Når lærlingen har bestått fag- eller svenneprøven er ansvaret som lærebedrift over. Lærlingen står fritt til å søke seg jobb hvor som helst, men mange lærebedrifter velger å tilby lærlingen jobb fordi de da kan rekruttere en medarbeider som kjenner virksomheten og har vist sin dyktighet gjennom læretiden.
Når jeg reiser rundt og besøker ulike bedrifter, så er det mange tilbakemeldinger på dette med lærlinger og det er spesielt ei gruppe som peker seg negativt ut.
Reiseliv og hotel- og restaurantbransjen er hardt rammet av corona-krisen og det går spesielt utover lærlinger. Når faste ansatte blir permitterte og oppsagte, så har de ikke mulighet til å gi lærlingplass innen kokkefaget og hotell og restaurantfaget blant annet.
Framtiden til norsk reiseliv avhenger av både strakstiltak for næringa og sikring av framtidig rekruttering av morgendagens fagarbeidere.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Som representanten Asphjell viser til er reiselivsbransjen og hotell- og restaurantbransjen spesielt hardt rammet av koronapandemien og smitteverntiltak knyttet til pandemien. Når næringslivet er rammet får det konsekvenser for lærlingene. I slutten av april i år var opp mot 4400 lærlinger permittert på landsbasis. Det utgjorde omlag 10 prosent av lærlingene. Tallet har nå sunket til omlag 400 permitterte, som utgjør ca. 1 prosent av lærlingene. Tall fra uke 38 viser at restaurant- og matfag er det utdanningsprogrammet med flest permitterte med 112 permitterte lærlinger. Det tilsvarer 5,6 prosent av lærlingene i utdanningsprogrammet. Når det gjelder fag i Utdanningsprogram for service og samferdsel finner vi at det per uke 38 er 87 permitterte lærlinger. Det tilsvarer 1,5 prosent av lærlingene.
I dagens situasjon kan det også være vanskeligere for nye lærlinger å få læreplass. Som svar på Asphjells spørsmål vil jeg redegjøre for regjeringens strakstiltak for å bedre situasjonen for lærlingene og å utvide kapasiteten i videregående opplæring.
Gjennom Utdanningsløftet 2020 er det bevilget 350 millioner kroner til tiltak for lærlinger. Det omfatter 175 millioner kroner som fylkeskommunene kan bruke til å rekruttere lærebedrifter. De kan også bruke pengene på stimuleringstiltak for hardt rammede lærefag, i blant annet restaurant- og matfag og i servicefagene. Det er også bevilget 170 millioner kroner til å øke lærlingtilskuddet for alle kontrakter med 4 250 kroner i høst. I tillegg er det bevilget 5 millioner kroner til organisasjonen WorldSkills for gjennomføring av aksjonen “Læreplassjeger“.
For å avhjelpe læreplassituasjonen høsten 2020, har regjeringen også vedtatt midlertidige forslag som vil legge til rette for enklere tilgang til påbygningsløsninger for yrkesfagelevene og lærlingene. Vi har utvidet ungdomsretten slik at de som tar Vg3 påbygg til generell studiekompetanse nå, kan tegne lærekontrakt innenfor ungdomsretten senere. Videre åpner vi for at de som skulle avlagt fag- eller svenneprøve våren 2020, skal kunne tas inn til Vg4 påbygg selv om prøven ikke er avlagt.
Statistikken over nye lærekontrakter viser at antallet nye kontrakter dessverre synker i Utdanningsprogram for restaurant- og matfag, uavhengig av koronapandemien. Restaurant- og matfag er også et utdanningsprogram med relativt få søkere, og færre søkere enn bransjen sier de trenger. Som et mer langsiktig tiltak har regjeringen satt ned et rådgivende utvalg som skal identifisere de viktigste utfordringene knyttet til rekruttering av god og relevant kompetanse til mat- og måltidsbransjen. Etter planen skal utvalget levere sin rapport i desember 2020.
Til slutt vil jeg nevne at vi denne høsten har startet innføringen av ny tilbudsstruktur på yrkesfag i videregående opplæring, med fornyet innhold i fagene. Vi har gjort endringer som bidrar til at tilbudet og innholdet i fagene blir mer relevant for elever og lærlinger, og mer i tråd med arbeidslivets behov. Her vil jeg særlig trekke fram at vi innfører et nytt utdanningsprogram for salg, service og reiseliv. Det nye utdanningsprogrammet er mer rendyrket mot service og tjenesteyting enn det tidligere utdanningsprogram for service og samferdsel var. Vi mener at denne fornyelsen bidrar til et bedre tilbud for elever og lærlinger. Vi tror også at fornyelsen kan føre til at flere bedrifter ansetter lærlinger.