Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2660 (2019-2020)
Innlevert: 17.09.2020
Sendt: 18.09.2020
Besvart: 29.09.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Åpner EUs regelverk for at man kan bygge et parallelt tunnelløp tilknyttet dagens løp, med brannganger/branndører mellom tunnelene, slik at nye krav om maksimal helning/stigning ikke blir gjeldende?

Begrunnelse

I forbindelse med opprustning av tunneler medfører dette særlig store ulemper for enkelte øykommuner, hvor undersjøisk tunnel er eneste transportåre inn og ut fra øya. Under arbeidet med opprustningene må man forvente nattestenging, samt sterke begrensninger på gjennomkjøring på dagtid. Et alternativ kan derfor være å bygge nytt tunnelløp, slik at man for fremtiden får to tunnelløp hvor man sluser trafikken i hver sin retning i de to løpene. EUs regelverk knyttet til tunneler er imidlertid endret siden en del av disse undersjøiske tunnelene ble bygget. Blant annet er kravet til helning/stigning endret, slik at tunneler bygget i dag har krav om lavere maksimal helning/stigning.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse vegtunneler (tunnelssikkerhetsforskrift for riksvei) implementerer Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2004/54/EF om minimum sikkerhetskrav til tunneler på det transeuropeiske veinettet, TERN (tunnelsikkerhetsdirektivet). Direktivet gjelder bare for tunneler over 500 meter på TERN- veiene. Tunnelsikkerhetsforskriften for riksvei gjelder tunneler over 500 meter på TERN og øvrig riksvei. Tunneler på fylkesveinettet reguleres av en egen tunnelssikkerhetsforskrift for fylkesveg m.m. Sistnevnte forskrift gjelder fylkesveitunneler og tunneler på kommunal vei i Oslo over 500 meter og med gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) på 300 kjøretøy eller mer. I tillegg til tunnelsikkerhetsforskriftene angir også vegnormalen N500 Vegtunneler krav som gjelder bygging/etablering av nye tunneler.
Tunnelsikkerhetsdirektivet og tunnelsikkerhetsforskriftene har i de fleste bestemmelsene identiske krav til nye og eksisterende tunneler, men på noen punkter er det ulike krav. Dette gjelder for krav som har betydning for selve konstruksjonen (strukturelle krav) for å unngå at direktivet/forskriftene utløser kostbar ombygging av eksisterende tunneler. Ved bygging av et løp nr. 2 til en undersjøisk tunnel med stigning mer enn 5 %, er det et avgjørende spørsmål om bygging av det andre tunnelløpet er å anse som en "ny tunnel". Dette er viktig fordi tunnelsikkerhetsdirektivets og forskriftenes bestemmelse om tillatt stigningsgrad kun gjelder nye tunneler, dvs. tunneler som ikke var godkjent innen 1. desember 2006. Begrepet «ny tunnel» har ikke en tydelig definisjon i direktivet. Generelt er bygging av løp nr. to til en eksisterende tunnel aktuelt i de tilfeller der ÅDT overskrider grensen mellom ett- og toløpstunneler, og hvor det er lagt til rette for dette i planleggingen av tunnelen. Dersom løp nr. to ikke kan defineres som en «eksisterende tunnel», åpnes det imidlertid for unntak fra kravet til stigningsgrad dersom “ingen annen løsning er geografisk mulig“.
Det må foretas en konkret vurdering av den enkelte tunnel opp mot kravene i gjeldende regelverk. Bygging av et løp nr. to til en undersjøisk tunnel med stigning større enn 5 % kan være mulig dersom det kan defineres som en eksisterende tunnel og/eller ingen annen løsning er geografisk mulig. Det kreves dog en fraviksbehandling i henhold til vegnormalen N500 Vegtunneler, punkt 3.2.3 Vertikalkurvatur. Et vedtak om bygging, der det ikke er lagt til rette for to løp i det opprinnelige plangrunnlaget, må være basert på en samlet vurdering som omfatter trafikkmengde, type vei, kost/nytte, samt avbøtende tiltak som gjelder sikkerheten i tunnelen.