Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:2688 (2019-2020)
Innlevert: 20.09.2020
Sendt: 21.09.2020
Besvart: 29.09.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Da regjeringa satte grensen for Hábmer - Hamarøy var det begrunnet i at den nye kommunen skulle sikres inntekter fra kraft og havbruk til å klare seg. Det tok ikke regjeringa og FrP hensyn til da de vedtok innretningen av havbruksfondet i juni til fordel for mer inntekter til staten.
Ser regjeringa at Senterpartiets alternativ, nemlig å beholde vertskommunens inntekter fra Havbruksfondet på 70 %, i tillegg til vedtatt produksjonsavgift, vil være en mye bedre løsning for Hábmer - Hamarøy?

Begrunnelse

Samlet for 2020-21 taper Hamarøy kommune 13,7 millioner kr på forliket som ble inngått om havbruksfondet.
Hábmer - Hamarøy er sammenslått av en og en halv tidligere robek-kommuner.
Med i bagasjen har kommunen et ansvar for å dekke inn et akkumulert merforbruk på 17,2 millioner (gml. Hamarøy) + 32,8 millioner (anslag andel fra gml. Tysfjord). I tillegg kommer ca. 47 mill. kr av gml. Tysfjord kommunes driftskreditt som Hábmer - Hamarøy må dekke.
Hábmer - Hamarøy har behov for å gjøre investeringer fremover: containerhavn på Drag, omsorgsboliger, et fremtidig helsehus for å samle ulike helsetjenester under et tak og effektivisere drift. Dette er svært utfordrende med den økonomiske situasjonen kommunen befinner seg i.
Havbruksfondet er en viktig inntektskilde - men denne blir altså kraftig redusert og det vil dermed ta lengre tid å dekke inn merforbruket fra de gamle kommunene.
Da regjeringa satte grensa der den ble, var det begrunnet i at den nye kommunen Hamarøy skulle sikres inntekter fra kraft og havbruk til å klare seg. Departementet skrev i sin beslutning:

"Etter departementets vurdering legger alternativ D best til rette for at nye Hamarøy kommune blir en robust og sterk framtidsrettet kommune. Departementet har gjort en helhetlig vurdering av situasjonen for begge de nye kommunene, og mener at alternativ D på best måte sikrer vilkårene for den minste av kommunene."

https://public.tableau.com/profile/stein.arne.r.nes#!/vizhome/KommunenstapteinntekterfraHavbruksfondet2020-2021/2020-21

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Etter at spørsmålet ble sendt, har spørsmålet blitt korrigert ved at representant Mossleth har presisert at hun med «arealavgift» mente «produksjonsavgift».
Regjeringen vurderte i Meld. St. 2 (2019–2020) oppfølgingen av Havbruksskatteutvalgets forslag (NOU 2019: 18), herunder spørsmålet om fordeling av havbruksinntekter mellom staten og havbrukskommuner og -fylkeskommuner.
Som det fremgår av denne vurderingen, har regjeringen lagt vekt på å sikre både næringen og kommunesektoren forutsigbarhet og gode rammebetingelser. Regjeringen vil i 2021-budsjettet fremme forslag om å innføre en produksjonsavgift til kommunesektoren på 40 øre per kg produsert fisk, som anslås å gi inntekter på om lag 500 mill. kroner årlig. En slik avgift ble varslet i Meld. St. 2 (2019–2020) og fikk tilslutning i Stortinget. Produksjonsavgiften vil gå inn i Havbruksfondet og fordeles til kommunesektoren etter fordelingsnøklene som til enhver tid gjelder i fondet.
I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 2 (2019–2020) vedtok Stortinget at kommunesektoren skal tilføres 40 pst. av inntektene fra fremtidige salgs- og auksjonsinntekter gjennom Havbruksfondet. I tillegg vil kommunesektoren tilføres 2,25 mrd. kroner i 2020 og 1 mrd. kroner i 2021 av inntektene fra kapasitetsøkningen i 2020, som en overgang mot det langsiktige systemet for fordeling av inntektene. Samlet vil kommunesektoren i år og neste år få utbetalt noe mer enn det kommunene fikk utbetalt i 2018 og 2019.
Jeg mener at den fastsatte fordelingen av havbruksinntekter mellom staten og kommunesektoren balanserer ulike hensyn på en god måte. På den ene siden vil havbrukskommunene og -fylkeskommunene fremdeles motta betydelige inntekter fra havbruksvirksomheten, bl.a. gjennom en mer stabil inntektsstrøm fra produksjonsavgiften. På den andre siden vil staten motta størsteparten av svingende inntekter fra salg av ny tillatelseskapasitet, bl.a. for å legge til rette for et likeverdig tjenestetilbud på tvers av kommuner.
Jeg vil avslutningsvis bemerke at Hamarøy kommune har hatt betydelige og økende inntekter fra havbruksvirksomheten de siste årene. I årene 2018 og 2019 fikk kommunen, før kommunesammenslåingen, samlet utbetalt om lag 4,3 mill. kroner fra Havbruksfondet i forbindelse med kapasitetsøkningen i 2018. Nye Hamarøy kommune får utbetalt om lag 22 mill. kroner i 2020 i forbindelse med årets kapasitetsøkning. I 2019 hadde kommunen korrigerte frie inntekter per innbygger, inkl. eiendomsskatt, konsesjonskraft-/ hjemfallsinntekter, havbruksfond og fordel av differensiert arbeidsgiveravgift, på 128 pst. av landsgjennomsnittet. Også i 2018 lå kommunen på et høyt nivå. Før 2017 hadde havbrukskommunene, inkl. Hamarøy, kun beskjedne inntekter fra havbruksvirksomheten.
Hamarøy kommune har for øvrig fått over 30 mill. kroner i støtte knyttet til den aktuelle sammenslåingen og delingen av kommunene. I tillegg vil kommunen få inndelingstilskudd i 15 år før det trappes ned over en 5-års periode.