Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2699 (2019-2020)
Innlevert: 20.09.2020
Sendt: 21.09.2020
Besvart: 25.09.2020 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): Dyrevelferdsproblemene i kyllingproduksjon som benytter hurtigvoksende raser som Ross 308 er alvorlige og omfattende. Samtidig veit vi at produsenter som har byttet til saktevoksende raser kan dokumentere bedre dyrevelferd og lavere dødelighet.
Erkjenner statsråden dette dyrevelferdsproblemet og vil hun i så fall ta initiativ til en utfasing av hurtigvoksende raser i norsk kyllingproduksjon?

Begrunnelse

I dyrevelferdslovens §25 står det at avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse, og at det ikke skal drives avl som reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd.
Den vanligste kyllingrasen i norsk slaktekyllingproduksjon er den hurtigvoksende hybriden Ross 308, som er avlet intenst og målrettet for maksimal tilvekst, høy fôrutnyttelse og et kjøttfylt brystparti. Dyrevelferdsutfordringene i produksjoner som benytter hurtigvoksende kyllinger er godt dokumentert, og innebærer blant annet økt risiko for bevegelighetsproblemer, sykdom og dødelighet. Det er derfor god grunn til å stille spørsmål ved om avl på hurtigvoksende kyllingraser er i overenstemmelsen med dyrevelferdsloven.
En overgang til langsomtvoksende kyllingraser vil ha stort potensiale for å kunne bedre velferden for slaktekylling. De internasjonale avlsfirmaene har de siste årene økt sin satsing på såkalte saktevoksende hybrider. Disse har som regel fremdeles intens tilvekst og høy kjøttproduksjon, men har generelt mindre ekstreme produksjonsresultater og er avlet med mål om redusert risiko for helseproblemer.
Bedriften Norsk Kylling i Trøndelag valgte i 2017 å bytte kyllingrase fra Ross 308 til den saktevoksende Hubbard JA787. Norsk Kylling rapporterer nå at de forbruker tre millioner færre fugler i året, fordi færre dyr dør. På tross av utgifter ved innføringen av ny rase, rapporterer selskapet om samme lønnsomhet som tidligere. Selv om Hubbard lever lengre og spiser mer enn Ross 308, oppveies dette økonomisk av at færre fugler dør underveis i produksjonen, inkludert foreldrefuglene. Klimamessig kommer Hubbard ut likt eller noe bedre enn Ross 308, av samme grunn.
Mattilsynet Gauldal har inspisert produksjonen i Norsk Kylling og konkluderer med at vesentlige dyrevelferdsproblemer nå er forsvunnet, noe som er ressursbesparende for det offentlige fordi Mattilsynet nå kan bruke mindre tid på tilsyn og oppfølging.
Norsk Kylling rapporterer også at bøndene deres er svært fornøyde med byttet.
Dessverre bruker de to andre store kyllingprodusentene i Norge, Nortura og Den Stolte Hane, fortsatt Ross 308, slik jeg har forstått.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Det er riktig at saktevoksende hybrider kan ha bedre helse enn mer hurtigvoksende hybrider, men samtidig er ikke valg av hybrid det som er avgjørende for om dyrevelferden er god eller dårlig. Dyras velferd påvirkes i tillegg av fysisk miljø, fôrkvalitet, hygiene og daglig stell.
Innen slaktekyllingproduksjon er det mange forhold, fra rugeri til slakt, som må ivaretas for et best mulig resultat med minst mulig belastning på dyrevelferden. Valg av hybrid er bare ett av dem, og hver hybrid har sine fordeler og svakheter. Jeg vil understreke at regelverket for dyrevelferd gjelder uansett, og bonden må tilpasse driften til de dyrene som er valgt for produksjonen.
I norsk kyllingproduksjon er det drevet forbedringsarbeid langs hele verdikjeden gjennom flere år, uavhengig av hybrid. For rask vekst kan gi noen uheldige helseeffekter hos dyrene, og derfor har man i avlsarbeidet de senere årene tatt stadig mer hensyn til dette, og i større grad vektlagt helse.
Etter at dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling ble forskriftsfestet i 2013, og senere endret i 2014 og 2017, har vi sett en betydelig bedring i omfanget av sviskader på kyllingenes føtter, såkalt fotputeskår. Fotputeskår regnes som en god indikator for miljøet slaktekyllingene i det aktuelle innsettet har levd under. I perioden 2013-2018 er andelen flokker med beste resultat økt fra 91,4 % til 97,3 %, og andelen med dårligste resultat gått ned fra 2,8 % til 1 % (Kjøttets tilstand 2019 tabell 4.1.1.). Andelen døde slaktekylling under transport og oppstalling på slakteri har i samme periode sunket fra 0,12 % til 0,07 % (Kjøttets tilstand 2019 tabell 4.2). Tallene skiller ikke mellom ulike hybrider, men det er ingenting som tilsier at denne store forbedringen kan tilskrives at én aktør har gått over til en annen hybrid. Norske fjørfe har svært god helse og lav dødelighet, og Norge har fortsatt et av verdens strengeste regelverk for hold av slaktekylling.
Dyrevelferdslovens § 25 om at avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse, er en viktig bestemmelse. Det er ikke grunnlag for å si at bruk av hybriden Ross 308 er lovstridig og derfor må forbys. Jeg mener at det viktigste grepet for å fremme dyrevelferden i norsk kyllingproduksjon er å satse på det forskriftsfestede dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling. Programmet har vist seg å gi gode resultater.