Svar
Bent Høie: Helsedirektoratet bekrefter at det er riktig at det er en bekymring knyttet til lav jodstatus i befolkningen. Særlig gjelder dette unge kvinner, gravide og ammende. Et lavt inntak av jod er funnet blant mer enn halvparten av gravide i den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold viser til denne bekymringen og har tiltak knyttet til jod basert på en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring som ble lagt fram i 2016. Rådet anbefalte, som det viktigste tiltaket, at Norge følger Verdens helseorganisasjons (WHOs) retningslinje for obligatorisk tilsetning av jod til alt salt. I Norge finnes det i dag bordsalt som er tilsatt jod. Berikningen er frivillig, og det er tillatt med opptil 5 mikrogram jod per gram salt, noe som er meget lavt i forhold til de fleste andre europeiske land. Det finnes også matvarer på det norske markedet som inneholder jodifisert salt. Dette er hovedsakelig importerte varer som brød, bakervarer, supper og sauser. Tilsetning av jod til andre næringsmidler enn bordsalt, er søknadspliktig i Norge.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort en nytte- og risikovurdering av å tilsette høyere konsentrasjoner av jod til husholdningssalt, salt til industrifremstilt brød og bakevarer og til vegetabilske alternativer til meieriprodukter. VKM publiserte sin vurdering i mai 2020 der de konkluderte med at å tilsette økt mengde jod i husholdningssalt eller i salt som brukes i brød, kan kompensere for lavt jodinntak hos unge og hos kvinner i fruktbar alder, men kan samtidig føre til at småbarn får for mye jod. Ut fra VKMs nytte- og risikovurdering er Nasjonalt råd for ernæring nå bedt om å gi råd om risikohåndtering og videre oppfølging for å sikre jodinntaket i befolkningen. Når anbefalingen fra Nasjonalt råd for ernæring foreligger, vil Helsedirektoratet og Mattilsynet sammen foreslå og eventuelt iverksette tiltak basert på en helhetlig vurdering i et folkehelseperspektiv. Tilsetning av mer jod til salt vil være et tiltak som når alle og som derfor vil kunne bidra til å redusere sosial ulikhet i kosthold.
Andre tiltak som beskrives i rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring fra 2016, er å fremme forbruket av jodholdige matvarer som melk og hvit fisk, samt å anbefale kosttilskudd som inneholder jod. Dette er imidlertid tiltak som vil ha mindre sikker effekt og hvor man risikerer å ikke nå dem som trenger det mest.
Det er riktig som representanten Haukeland Liadal påpeker, at melk er en god kilde til jod, for de som inkluderer melk og melkeprodukter i kostholdet. Personer med et helt eller hovedsakelig plantebasert kosthold, personer med laktoseintoleranse og personer med melkeallergi, drikker imidlertid lite eller ikke noe melk. I tråd med Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold, arbeider Helsedirektoratet for å fremme et sunt kosthold i alle deler av befolkningen, blant annet gjennom å gjøre kostrådene kjent. Ett av kostrådene er å la magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Helsedirektoratet presiserte i 2017 dette kostrådet på Helsenorge.no. Endringen ble gjort med bakgrunn nettopp i utfordringen med lavt jodinntak i grupper i befolkningen. Daglig inntak av tre porsjoner melk og melke-produkter vil gi et betydelig bidrag til inntaket av viktige næringsstoffer, som kalsium og jod, for dem som inkluderer disse matvarene i kostholdet. Tre porsjoner melk og melkeprodukter vil gi et inntak av jod på omkring 1/3 av anbefalt inntak for unge kvinner, og ¼ av anbefalt inntak for ammende. Dette tiltaket er altså ikke alene tilstrekkelig for å løse utfordringen med lavt jodinntak, selv for dem som inkluderer melk og melkeprodukter i kostholdet.
Handlingsplanen har ikke konkretisert noe mål om økt melkeinntak, utover mål om at økt andel skal ha et kosthold i tråd med kostrådene og flere skal kjenne til kostrådene, der melk er ett av disse. Det er også et mål å øke andel av ungdom spiser frokost, der melk ofte er naturlig bestanddel. Gjennom jevnlige informasjonskampanjer om sunt kosthold, om nøkkelhullsmerkeordningen, retningslinjer for mat og måltid i barnehage, skole og SFO er melk inne som en viktig del.
Hvit fisk er en god kilde til jod, men mange spiser lite fisk og det er et mål å øke forbruket. Her gjøres det en innsats blant annet gjennom programmet Fiskesprell i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet og sjømatnæringen Det er også en viktig del av #MerAv-kampanjen i intensjonsavtalen for et sunnere kosthold, som er innrettet mot de matvaregruppene hvor befolkningen har et for lavt inntak. Målet er å øke inntaket av grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og sjømat med 20 %, i tråd med målet i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold.
Nasjonalt råd for ernæring angir i rapporten fra 2016 at kvinner med et lavt inntak av melk og melkeprodukter og hvit fisk bør anbefales å ta kosttilskudd med jod for å sikre god jodstatus før en eventuell graviditet, samt i svangerskap og ammeperioden. Dette er fulgt opp gjennom anbefaling fra Helsedirektoratet på helsenorge.no, og er inkludert i nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Inntil det eventuelt innføres økt tilsetning av jod til salt, vil andre tiltak for å øke jodinntaket i befolkningen fortsatt være de viktigste. Dette gjelder først og fremst arbeid for å følge kostrådene og bruk av kosttilskudd ved behov.