Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2690 (2019-2020)
Innlevert: 20.09.2020
Sendt: 21.09.2020
Besvart: 30.09.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil helseministeren sørge for en nasjonal gransking av hva som skjedde med eldre og utviklingshemmede da Norge ble stengt ned av koronapandemien, basert på en kartlegging av besøksrutiner under pandemien og redegjøre for hva regjeringen har gjort og vil gjøre for å sikre sårbare grupper grunnleggende rettigheter i en pandemisituasjon?

Begrunnelse

Norske kommuner har under pandemien innført besøksstans for minst 2430 mennesker med psykisk utviklingshemming. Dette er private hjem, likevel ble dører stengt for besøkende og pårørende. Norsk forbund for utviklingshemmede har reagert kraftig på praksisen og mener at det er ingen tvil om at dette er brudd på de grunnleggende menneskerettighetene til en stor gruppe mennesker (VG 20.9).
Pasientombudene i hele landet får også mange henvendelser fra fortvilte pårørende til eldre om svært strenge besøksrestriksjoner på sykehjem under pandemien, på tross av at helsemyndighetene har slått fast at det skal tilrettelegges for besøk for beboere på sykehjem. For eksempel meldes det som beboere som ikke får være med pårørende på tur eller hjemmebesøk, beboere som ikke får ta i mot besøk i helgende, begrensninger på antall besøk en beboer kan ha i uken, den enkelte pårørende kan bare besøke en gang i uke (NRK).

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det har vært, og er fortsatt en krevende situasjon vi befinner oss i. Det er behov for å sikre godt smittevern og forhindre smittespredning, samtidig som brukere skal få ivaretatt sine behov og motta et forsvarlig tjenestetilbud innenfor de rettslige rammene for tjenestene.
Det var og er viktig å ivareta smittevernet – også for personer med utviklingshemming som får kommunal oppfølgning i egen bolig. Da Helsedirektoratet anbefalte adgangskontroll og besøksstans ved helse- og omsorgsinstitusjoner var det fordi det ble vurdert som nødvendig å beskytte sårbare pasienter og brukere i institusjonene. På dette tidspunktet var det svært uklart hvordan epidemien ville utvikle seg i Norge. I helse- og omsorgsinstitusjoner lever mennesker tett sammen, og det vil være en øket smitterisiko dersom smitte kommer inn i institusjonene. Mange som oppholder seg i institusjoner, har en underliggende helsetilstand som øker risikoen for alvorlig sykdom, dersom de smittes.
I anbefalingen ble det imidlertid gjort et klart skille mellom institusjoner og private hjem. Det ble presisert at adgangskontroll og besøksstans i beboers leilighet i omsorgsboliger mv. som er å anse som beboers private hjem må skje basert på dialog med beboer, pårørende og evt. verge.
Jeg mener anbefalingene vi ga kommunene var tydelige nok. Det fremgår uttrykkelig at anbefalingen om å pålegge restriksjoner gjaldt helse- og omsorgsinstitusjoner, og fellesarealer i omsorgsboliger mv. Det ble understreket at adgangskontroll og besøksstans i boenheter som er egne boliger må være basert på dialog med beboer, pårørende og evt. verge. I tillegg minnet Helsedirektoratet i en pressemelding 20. april om at besøksbegrensning i private hjem, blant annet leiligheter som leies av personer med utviklingshemming i et bofellesskap, må skje basert på frivillighet og i dialog med tjenestemottakere og eventuelle pårørende. Likevel, når vi nå ser at så mange kommuner ser ut til å ha misforstått anbefalingene, må vi ta lærdom av det og se om vi kan være enda mer tydelig i fremtiden.
Generelle pålegg om begrensninger i sosial omgang etter smittevernloven er smitteverntiltak som gis i forskrifter. Dette gir ikke klagemulighet til den enkelte. Jeg vil likevel oppfordre brukere og deres pårørende til å kontakte tilsynsmyndighetene dersom de reagerer på kommunens praksis. Selv om det ikke foreligger et enkeltvedtak som kan påklages, kan de be fylkesmannen vurdere om kommunen har brutt plikter etter loven til ulempe for brukeren.
Regjeringen har nedsatt en uavhengig kommisjon (Koronakommisjonen) som skal foreta en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien. Kommisjonen skal kartlegge alle relevante sider ved håndteringen, blant annet vurdering av tiltak, kommunikasjon og sosiale konsekvenser. Kommisjonen skal fremme forslag om de tiltak den mener er nødvendige for å få en bedre fremtidig beredskap og krisehåndtering. Kommisjonen skal levere sitt arbeid innen utgangen av mars 2021. Jeg mener at vi ikke bør nedsette parallelle granskinger på nasjonalt nivå. Det er imidlertid naturlig at den enkelte kommune evaluerer sin egen håndtering av pandemien når den er over.
Helsedirektoratet har ukentlig dialogmøter med landets fylkesmenn. Fylkesmennene er bedt om å følge opp kommunene med urimelige besøksrestriksjoner med veiledning, slik at besøksordningene blir i tråd med de nasjonale anbefalingene i veilederen og smittesituasjonen lokalt. Fylkesmennene er også bedt om å følge opp kommuner som gjennomfører besøksstans og besøksrestriksjon i omsorgsboliger og samlokaliserte boliger/bokollektiv, da dette ikke er i tråd med regelverket.