Skriftlig spørsmål fra Anette Trettebergstuen (A) til arbeids- og sosialministeren

Spørsmål

Anette Trettebergstuen (A): Hvilke vurderinger har arbeids- og sosialministeren gjort av arbeidslinja og kvinners yrkesaktivitet, knyttet til den sterke veksten i engangsstønaden?

Begrunnelse

Engangsstønaden var i 2013 på 38 750 kroner, og er for innværende år økt til 84 720. kroner. Ifølge Arbeids- og velfersdirektoratets tall for 2017, var andelen norskfødte mødre som mottok stønaden på 7 pst.

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Engangsstønaden er en ytelse fra folketrygden for mødre uten opparbeidet rett til foreldrepenger. Formålet med stønaden er å sikre mødrene inntekt i forbindelse med fødsel og adopsjon.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har tidligere anslått at 7 av 10 engangsstønadsmottakere bor i familier nær eller under lavinntektsgrensen. En styrket engangsstønad innebærer dermed mer ressurser til familier som ofte har en svakere familieøkonomi, og den skal bidra til å skape stabile økonomiske rammer rundt familier med små barn.
Engangsstønaden har økt fra 35 263 kroner i 2013 til 84 720 kroner i 2020. Statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at antallet mottakere gjennom hele 2010-tallet har holdt seg relativt stabilt rundt 10 000. I den samme perioden har de årlige fødselstallene sunket noe. At antallet mottakere har holdt seg så stabilt kan imidlertid tyde på at de siste årenes satsøkningen ikke har hatt stor virkning på antallet mottakere. Jeg mener det er viktig at folk og foreldre er i arbeid: En høy sysselsetting bidrar til velferdssamfunnet. Jeg mener vi likevel skal prioritere ressurser til familier, særlig dem som ofte har en svakere økonomi, og bidra til å sikre barn gode oppvekstsvilkår.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Anette Trettebergstuen (A) til arbeids- og sosialministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar