Skriftlig spørsmål fra Anette Trettebergstuen (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2765 (2019-2020)
Innlevert: 22.09.2020
Sendt: 28.09.2020
Besvart: 05.10.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Anette Trettebergstuen (A)

Spørsmål

Anette Trettebergstuen (A): Ser statsråden integreringsutfordringer/effekt av at engangsstønaden i særlig stor grad benyttes av kvinner født utenfor Norge?

Begrunnelse

Engangsstønaden har hatt en betydelig vekst fra 38 750 kroner i 2013 til 84 720 kroner i 2020. Iflg. Arbeids- og velferdsdirektoratets nyeste tall (2017) benyttet kun 7 pst. mødre født i Norge seg av stønaden. Dette mens 47 pst av mødre født i asiatiske og 67 pst. av mødre født i afrikanske land benyttet ordningen.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: For å motta foreldrepenger ved fødsel er det et krav at søkeren har jobbet de siste seks av ti månedene før uttak av foreldrepenger tar til og har hatt årlig inntekt på minimum 0,5 G. Mødre som ikke oppfyller kravene til foreldrepenger, kan søke om engangsstønad ved fødsel.
Det at engangsstønaden i større grad benyttes av mødre født utenfor Norge er et uttrykk for at disse kvinnene i mindre grad oppfyller kravene til å motta foreldrepenger enn de som er født i Norge. Jeg ser derfor ikke særskilte integreringsutfordringer ved bruk av engangsstønaden i seg selv.
Vi må imidlertid sørge for at flere kvinner med innvandrerbakgrunn har mulighet til å være og er i arbeid. Regjeringen har lagt frem Prop. 89 L (2019–2020) Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) for Stortinget. Den følger opp strategien Integrering gjennom kunnskap - regjeringens integreringsstrategi 2019–2022. Gjennom lovforslagene ønsker vi blant annet å reformere integreringsfeltet og bidra til at flere personer med innvandrerbakgrunn deltar i arbeids- og samfunnsliv. Dette skal på sikt bidra til at flere kvinner kommer inn i arbeidslivet og får rett til foreldrepenger.
Regjeringen har også prioritert andre tiltak som skal bidra til at flere kvinner kommer inn i arbeidslivet, som blant annet Jobbsjansen. Ordningen skal bidra til at kvinner med innvandrerbakgrunn som har behov for grunnleggende kvalifisering, får varig tilknytning til arbeidslivet og blir økonomisk selvhjulpne. Bevilgningen til Jobbsjansen er i 2020 på 110 mill. kroner, som er en tilnærmet dobling siden 2013.