Skriftlig spørsmål fra Morten Ørsal Johansen (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2730 (2019-2020)
Innlevert: 23.09.2020
Sendt: 23.09.2020
Besvart: 30.09.2020 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Morten Ørsal Johansen (FrP)

Spørsmål

Morten Ørsal Johansen (FrP): Direktøren for Mattilsynet har uttalt i media at det er opp til hver enkelt bonde som føler seg urettferdig behandlet å klage på vedtak fattet av Mattilsynet.
Kan statsråden gjøre rede for hvor mange klager som er kommet inn på vedtak fattet av Mattilsynet, og i hvilke organ disse er behandlet?

Begrunnelse

Den 14. juni 2019 ba Stortinget regjeringen iverksette en uavhengig granskning av Mattilsynets tilsynsvirksomhet innenfor grønn og blå sektor. Bestillingen kom etter avsløringer om Mattilsynets organisering, tilsyn og rutiner, samt etatens håndtering av enkeltsaker. Blant annet trakk Mattilsynet vedtak gjort etter tilsyn i Rogaland, da representanter fra dyrevernsnemnden ikke kunne stå inne for faktagrunnlaget i den opprinnelige tilsynsrapporten. Tillitskrisen i Mattilsynet har fått store konsekvenser.
Den 10. desember 2019 ble det fremlagt rapport fra KPMG etter granskingen. KPMG retter i rapporten kraftig kritikk mot Mattilsynet. Blant annet står det at:

«Denne granskningen viser at Mattilsynet ikke har gode nok systemer og rutiner for planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn. Granskningen finner at Mattilsynet bidrar til mangelfull enhetlighet, svak styring og lite effektiv ressursbruk. Etaten har ikke et system som sikrer en oppdatert og enhetlig fortolkning av regelverket. Kontroll på gjennomføring av tilsyn har mangler. Dette bidrar til at kvaliteten i gjennomføringen av samfunnsoppdraget ikke er god nok. Resultatet av granskningen viser utfordringer som kan utgjøre en risiko både for rettssikkerheten til tilsynsobjektene og for gjennomføringen av samfunnsoppdraget for øvrig.»

KPMG har imidlertid kun sett på Mattilsynets organisasjon og system. Enkeltvedtak eller enkeltsaker er ikke vurdert i rapporten. I en nyhetssak i NRK Rogaland publisert 26. desember 2019 («Krever at Mattilsynet ser på eldre saker») sier administrerende direktør for Mattilsynet Ingunn Midttun Godal at det ikke er grunnlag for å se på enkeltvedtak gjort av Mattilsynet i eldre saker, men det er opp til hver enkelt bonde som føler seg urettferdig behandlet å klage på vedtaket.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Det følger av forvaltningsloven at enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken. Dette gjelder også for vedtak fattet av Mattilsynet.
Hovedregelen er at klagesaker fra regionnivå (førsteinstansen) skal behandles av Mattilsynets hovedkontor som klageinstans. Mattilsynets hovedkontor er videre klageinstans for saker der f.eks. Debio fatter vedtak i førsteinstans.
I enkelte saker fatter Mattilsynets hovedkontor selv vedtak i førsteinstans. I disse tilfellene er det fagdepartementet i den enkelte sak, henholdsvis Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet som er klageinstans.
Klageinstans for klager på avslag på innsyn og klager på avslag på sakskostnader etter fvl. § 36 er Mattilsynets hovedkontor, eller departementene, beroende på hvilket nivå som har avslått begjæringen/kravet. Derfor er antall klager mottatt på hovedkontoret i noen tilfeller høyere enn antall klagesaker mottatt i regionen, og vice versa.
Spørsmålet fra representanten er ikke avgrenset til en bestemt tidsperiode. Mattilsynet har gitt meg opplysninger om klagesaker i perioden 2017 til 31. august 2020.
Klagesakstallene nedenfor omfatter både klager på vedtak fattet etter de ulike fagspesifikke regelverkene Mattilsynet forvalter og klager på vedtak om avslag på innsyn og sakskostnader.
Omlag 35 % av klagene per år dreier seg om vedtak knyttet til inspeksjoner. En stor andel av klagene, om lag 40 % per år, gjelder søknadsbehandling. Det resterende klagene er knyttet til andre aktiviteter som blant annet registrering av meldinger, dokumentkontroll og tilsyn med varepartier.
I 2017 fattet Mattilsynet total 71 557 vedtak. Regionene mottok 342 klager. 6 av klagene førte til at regionen omgjorde eget vedtak, mens 5 klager ble trukket eller avvist. Mattilsynets hovedkontor mottok 314 klagesaker til behandling og ferdigbehandlet 311 i løpet av året. I disse ble regionens vedtak stadfestet i 232 saker, omgjort i 62 og klagen avvist eller trukket i 17.
I 2018 fattet Mattilsynet totalt 58 759 vedtak. Regionene mottok 360 klager. 30 av klagene førte til at regionen omgjorde eget vedtak, mens 18 klager ble avvist eller trukket. Mattilsynets hovedkontor mottok 388 klagesaker til behandling og ferdigbehandlet 349 i løpet av året. Regionens vedtak ble stadfestet i 269 saker, omgjort i 63 og klagen avvist eller trukket i 17.
I 2019 fattet Mattilsynet totalt 45 737 vedtak. Regionene mottok 379 klager. 48 av klagene førte til at regionen omgjorde eget vedtak, mens 6 klager ble avvist eller trukket. Hovedkontoret mottok 395 klagesaker til behandling og ferdigbehandlet 367. Regionens vedtak stadfestet i 279 saker, omgjort i 77 og klagen avvist eller trukket i 11.
Hittil i 2020 – per 31. august – har Mattilsynet fattet 17 587 vedtak. I samme periode har regionene mottatt om lag 165 klager og Mattilsynets hovedkontor om lag 250. Antallet klager mottatt per 31. august 2020 er litt lavere enn antallet mottatte klager på samme tid i 2019, som var 270, og nær tilsvarende 2018, som var 256.