Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2731 (2019-2020) Innlevert: 23.09.2020 Sendt: 23.09.2020 Besvart: 01.10.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Kirsti Leirtrø (A): Bypakke Grenland går frem til 2025, mens belønningsavtalen går ut 2020. De er klare for en helt nødvendig og godt beskrevet byvekstavtale.Hva er status i arbeidet med byvekstavtale, og når vil en slik avtale være på plass for Grenland?
Knut Arild Hareide: Bypakke Grenland fase 1 ble vedtatt av Stortinget i juni 2015, jf. Prop. 134 S (2014-2015) og Innst. 393 S (2014-2015). Bypakken er et samarbeid mellom kommunene Siljan, Skien og Porsgrunn kommuner og innebærer satsing på tiltak for gående og syklende, kollektivtrafikktiltak og ulike miljøtiltak. Fase 1 har en økonomisk ramme på om lag 2,7 mrd. kr. I det vedtatte bompengeopplegget ble antall bomstasjoner redusert fra 16 til 13 stasjoner, og det statlige bidraget ble økt ved at prosjektet rv 36 Skyggestein – Skjelbredstrand ble fullfinansiert med statlige midler.Grenland har belønningsavtale med staten for perioden 2017-2020. Grenland er tildelt 60 mill. kroner i belønningsmidler i 2020, som er siste år i gjeldende belønningsavtale. I tillegg har Grenland fått 20 mill. kr i tilskudd til reduserte billettpriser på kollektivtrafikk. Staten inngår belønningsavtaler med lokale parter for å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i byområdene. Dersom det er lokalt ønske om det kan lokale myndigheter søke om ny belønningsavtale fra 2021 i tråd med retningslinjene for ordningen. Flerårige belønningsavtaler innvilges med forbehold om Stortingets samtykke i de årlige budsjettprosessene. Belønningsmidler fra en belønningsordning vil gå inn i en eventuell byvekstavtale, og er således ikke til hinder for å få byvekstavtale på et senere tidspunkt. Grenland er et av ni byområder som er aktuelle for byvekstavtale, jf. NTP 2018-2029. Jeg er kjent med at Vestfold og Telemark fylkeskommune og Porsgrunn, Skien, Bamble og Siljan kommuner har vedtatt et lokalt forhandlingsmandat. Statens vegvesen har ikke vært involvert i arbeidet med det lokale forhandlingsmandatet. Jeg er også kjent med at det lokalt legges til grunn en tidsperiode for byvekstavtalen til og med 2025, fordi lokale myndigheter ønsker at tidsperioden for en byvekstavtale skal være i samsvar med tidsperioden for den eksisterende bompengefinansierte bypakken. Dette innebærer en kortere avtaleperiode enn det som normalt legges til grunn for en byvekstavtale. I NTP er utgangspunktet at byvekstavtaler bør være så langsiktige som mulig. Årsaken til dette er blant annet at virkningene av arealbruk, som er lokale myndigheters viktigste tiltak for å sikre måloppnåelse inn i en slik avtale, kommer på lengre sikt. Effektiv arealbruk er et av hovedvirkemidlene i det videreutviklede nullvekstmålet som nå er fastsatt av regjeringen. I det videre arbeidet med byvekstavtaler i de ni største byområdene skal et videreutviklet nullvekstmål ligge til grunn. Jeg vil videre minne om at det er regjeringen som fastsetter forhandlingsmandat for byvekstavtaleforhandlinger til Statens vegvesen som leder de administrative forhandlingene, i henhold til gjeldende retningslinjer.Jeg synes det er positivt at Grenland har høye ambisjoner for en miljøvennlig byutvikling, og vi vil i statsbudsjettet for 2021 foreslå midler til en belønningsavtale med Grenland. Jeg er også opptatt av en god dialog med byområdet om videre arbeid. Politisk ledelse i Samferdselsdepartementet har derfor hatt møte med Grenland 1. oktober, sammen med politisk ledelse i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.