Skriftlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:2736 (2019-2020)
Innlevert: 23.09.2020
Sendt: 24.09.2020
Besvart: 29.09.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Mener statsråden at kommunereformen har vært en suksess, og bestrider statsråden tallene fra henholdsvis KS, SSB og Forbrukerrådet?

Begrunnelse

NRK viste 21. september at mange sammenslåtte kommuner sliter sterkt med økonomien. I artikkelen viser NRK blant annet til tall fra KS. NRK skriver at:

«(...) allereie før koronapandemien slo inn over kommunane i vår, sleit mange samanslåtte kommunar landet rundt med negativ økonomisk utvikling og aukande gjeld. Åtte av ti kommunar som skulle bli samanslåtte fekk eit svekka netto driftsresultat frå 2018 til 2019. Berre åtte kommunar fekk eit netto resultat over dei tilrådde 1,75 prosentane av inntektene».

NRK har intervjuet fylkesmann i Vestland, Lars Sponheim, som bekrefter at sammenslåtte kommuner landet rundt sliter med økonomien. NRK siterer fylkesmannen på at:

«Eg har aldri sett ein så krevjande situasjon som det eg ser for kommuneøkonomien dette året.»

Klassekampen viste 15. juli til tall fra SSB, som avdekket at byråkratiet vokser mest i sammenslåtte kommuner. Klassekampen slår blant annet fast at:

«Sammenslåingskommunene hadde i perioden 2015 til 2019 en vekst på 12,5 prosent i kommunebyråkratiet. Til sammenligning lå de andre kommunene på 7,8 prosent i den samme perioden».

Også gebyrene øker kraftig i de sammenslåtte kommunene. Forbrukerrådet offentliggjorde 13. september i år en gjennomgang av 47 sammenslåtte kommuner. Forbrukerrådets gjennomgang viste at avgiftsnivået har gått opp i 27 av de sammenslåtte kommunene.
Nye Drammen kommune trekkes i rapporten fram som et eksempel. I Nye Drammen kommune koster det nå 10.000 kroner mer å søke om byggetillatelse enn det gjorde før sammenslåingen. Gebyret i Drammen er ifølge Forbrukerrådet nesten tre ganger så høyt som det var for en gjennomsnittskommune i fjor.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Kommunereformen trådte i kraft ved årsskiftet. Uansett om man er tilhenger eller motstander av kommunereformen, mener jeg at det er for tidlig å konkludere allerede nå på effekter av kommunereformen. Erfaringer fra Danmark viser også at det går noe tid før positive effekter av kommunesammenslutning kan tas ut.
Jeg leste med stor interesse artikkelen på nrk.no 21. september, hvor NRK blant annet skriver "Dei samanslåtte kommunane må no handtere baksmellen etter pengebruken til forgjengarane". Årsaken til at mange av de nye kommunene nå sliter med å få økonomien til å strekke til, er at de gamle kommunene økte pengebruken før sammenslåingene. Som Lars Sponheim også siteres på i artikkelen:

«Derfor er det openbert at ein del av dei drog med seg veldig store kostnader. Det er sikkert nødvendige og gode investeringar, men i sum har det blitt mykje og krevjande.»

I 2014 sendte regjeringen på høring et forslag som skulle sikre at kommunene ikke fattet vedtak om uheldige låneopptak og langsiktige leieavtaler i forkant av kommunereformen. Kommunene ga tydelig beskjed om at de ikke ønsket dette, det samme gjorde opposisjonen på Stortinget – allerede før regjeringen la fram et forslag til behandling.
Tallene fra SSB som ble presentert av Klassekampen 15. juli, gjelder utviklingen fra 2015 til 2019, altså før de fleste sammenslåingene trådte i kraft. Kommunene med sterkest vekst i denne perioden var Oslo, Bergen og Bodø. Over 70 prosent av den rapporterte veksten fant sted fra 2015 til 2017, altså før sammenslåingene ble vedtatt. Tallene sier altså i realiteten lite meningsfullt om kommunesammenslåingenes betydning for utviklingen i antall ansatte i kommunene.
Noen av de nye kommunene har høyere gebyr enn de gamle hadde i gjennomsnitt. Samtidig viser rapporten fra Forbrukerrådet at flere nye kommuner har lavere gebyr. De kommunale byggesaksgebyrene kan variere sterkt fra kommune til kommune. Grunnen til variasjon er ofte at noen kommuner har høyere kostnader enn andre. En annen grunn kan være at kommunene i ulik grad dekker inn kostnadene gjennom gebyrer.
Menon Economics publiserte i januar en rapport som har analysert erfaringene fra sammenslåtte kommuner. Alle kommunene rapporterer at tjenestetilbudet til innbyggerne er styrket, at de har fått større økonomisk robusthet, og at den faglige kompetansen er styrket. I sammenslåingsåret fikk administrasjonsutgiftene et «midlertidig hopp», for deretter å bli redusert. Kommunene i undersøkelsen ser «besparelser i kostnader i selve kommuneadministrasjonen som blant de fremste gevinstene i kommunesammenslåingen».
Jeg mener kommunereformen var en riktig og nødvendig reform, og at det fortsatt er behov for kommunesammenslåinger.