Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:2739 (2019-2020)
Innlevert: 23.09.2020
Sendt: 24.09.2020
Besvart: 29.09.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Hvilken løsning ser statsråden for seg for de enkeltmenneskene og familiene som rammes av å helt eller delvis tape feriepengeopptjening i 2020, og som ikke er mottakere av dagpenger når ferien kommer i 2021, og hvor mange anslår statsråden at dette vil gjelde?

Begrunnelse

Arbeidssøkere som mottok dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et år, hadde rett til ferietillegg frem til regjeringen fjernet ordningen i 2015. Over 400 000 mennesker har gjennom koronakrisa vært helt eller delvis ledig. Når ferien kommer i 2021 vil mottakere av dagpenger ikke få feriepenger, mens de som har kommet tilbake i arbeid etter permittering vil få mindre feriepenger som følge av mindre lønnsinntekter i 2020. Personer som har hatt dagpenger i 2020, men som kommer tilbake i jobb neste år, vil ikke ha rett på feriepenger som følge av regjeringens fjerning av ordningen.
Det fremkommer i en artikkel i FriFagbevegelse 21. september at statsråden mener om lag 50 000 vil kunne få avvikle ferie med dagpenger med neste år. Anslaget bygger på forutsetninger om antall dagpengemottakere neste år, erfaringstall for varighet på stønadsperioder og forholdet mellom gjennomsnittsbeholdning og enkeltmottakere, fordi det er langt flere enkeltpersoner som mottar dagpenger i løpet av et år enn gjennomsnittsbeholdningen av mottakere. Dette betyr at mange som har vært permittert, men er tilbake i arbeid, vil få mindre å leve av i 2021. Dette kan også medføre at personer som får muligheten til å komme tilbake i jobb, ikke motiveres til dette fordi de vil tape inntekt i ferien neste år.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Arbeidssøkere som hadde mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår, fikk tidligere rett til et ferietillegg til dagpengene. Ferietillegget tilsvarte 9,5 prosent av brutto utbetalte dagpenger i løpet av foregående kalenderår, og ble utbetalt i månedsskiftet januar/februar året etter opptjening. Dette ferietillegget ble utbetalt helt uavhengig av om stønadsmottakeren tok ut ferie, og om dagpengeperioden var avsluttet på tidspunktet for utbetaling.
Ferietillegget ble avviklet med virkning fra 1. januar 2015. Det ble i stedet, fra 2016, innført en rett for langtidsledige til å motta dagpenger i forbindelse med feriefravær. En dagpengemottaker som har mottatt dagpenger i 52 uker eller mer, vil dermed fritas fra kravet om å være reell arbeidssøker i inntil fire uker mens han eller hun tar ferie, og vil få dagpenger utbetalt under ferieavviklingen. Dette legger til rette for at langtidsledige kan ta seg råd til å ha ferie, og er dermed en mer treffsikker ordning enn det tidligere ferietillegget.
Jeg mener at det er riktig prioritering av trygdemidlene å gi denne ekstra utbetalingen til langtidsledige på dagpenger, fremfor å utbetale dagpenger til personer som allerede er tilbake i arbeidslivet og får utbetalt lønn.
Det tidligere ferietillegget på dagpenger, må ikke forveksles med feriepenger som gis etter ferieloven. Feriepenger skal erstatte arbeidstakers lønn under ferien, og de opptjenes året før de blir utbetalt. Arbeidstakeren plikter ikke å avvikle de feriedagene som vedkommende ikke får feriepenger for, for eksempel som følge av at vedkommende ikke har vært i jobb hele året eller har tatt utdanning i deler av året. Konsekvensen av ikke å ha arbeidet hele året, vil således ikke stille seg annerledes for en arbeidstaker som har vært permittert eller arbeidsløs deler av 2020 enn for alle andre arbeidstakere som av ulike årsaker bare har jobbet i deler av året.
Vi har ikke grunnlag for å gi noe anslag på det som etterlyses i siste del av spørsmålet.