Skriftlig spørsmål fra Jorodd Asphjell (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2740 (2019-2020)
Innlevert: 23.09.2020
Sendt: 24.09.2020
Besvart: 01.10.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Jorodd Asphjell (A)

Spørsmål

Jorodd Asphjell (A): I Norge er fire bedrifter pålagt utslippsløyve for små forbrenningsovner, mens det store flertallet ikke er det. EU og Norge har generelt unntak for små ovner under 1MW. ITAB Industrier i Trøndelag har dessuten fått inndratt sitt løyve, som betyr at de må transportere trekappavfall til Trondheim. Det gir store merkostnader og truer arbeidsplasser ved bedriftene. Miljøeffekten vil være minimal da transporten alene gir store miljøutslipp. Bedriftene har bedt om å få slippe kravet om utslippsløyve.
Hva vil statsråden gjøre med saken?

Begrunnelse

Norsk Industri og bedriften ITAB Industrier i Stadsbygd, Trøndelag, har sammen med bedriftene Ekornes, Langlo og Brunstad i Møre og Romsdal bedt om å få omgjort kravet om utslippsløyve for sine forbrenningsanlegg/ovner. I disse fire sakene er bedriftene blitt pålagt utslippsløyve for sine små forbrenningsovner. Anleggene eller ovnene er under 1 MW i innfyringskapasitet, som det er gitt generelt unntak for i forskriften, og ingen andre trearbeidende bedrifter i Norge har blitt pålagt det samme. Heller ikke i våre naboland Sverige eller Danmark pålegges slike små ovner slike krav.
For ITAB Industrier er alternativet enten å transportere avfallet inn til Trondheim, eller enda verre at produksjonen med 100 ansatte legges ned. Transportalternativet innebærer frakt av 200 tonn treavfall ca. 80 km hver tur, pluss en kostbar ferge, som gir et enda større negativt miljøfotavtrykk enn å brenne det i fyringsanlegget bedriften har. Andre steder i landet honoreres praksisen med å brenne eget kapp og varme opp egen fabrikk og boliger/andre hus i nærheten, viser her til Moelven Industrier ASA som nylig fikk EMIL-prisen.
Kappet som ITAB Industrier og andre trearbeidende bedrifter brenner i egne ovner er rent trevirke og plater av MDF, finér og spon. Kravene til innhold i disse platene har dessuten blitt strengere de siste tiårene, og utslippene er meget små. De fleste ovnene brukes også bare i perioder. Transporten på lastebil antas å ha et større miljøfotavtrykk enn brenning i egen fabrikk. Det samme gjelder også for de tre fabrikkene i Møre og Romsdal.
Dessuten betyr dette en betydelig tilleggskostnad for bedriften knyttet til transport, kjøp av alternativ energi til oppvarming fabrikken og at anlegget til ITAB Industrier (kjøpt inn nytt i 2017) står ubenyttet, men koster bedriften renter og avdrag.
Det som bedriftene brenner er dessuten renere enn for 10 år siden, og slik forbrenning er ellers sett på som positivt rundt i landet. Det er en urimelig forskjellsbehandling at ITAB Industrier i Trøndelag, Ekornes, Langlo og Brunstad i Møre og Romsdal, pålegges utslippsløyve for sine små fyringsanlegg.
Det som bedriftene brenner er dessuten renere enn for 10 år siden, og slik forbrenning er ellers sett på som positivt rundt i landet.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Utgangspunktet etter forureiningslova er at forurening er forbudt med mindre ein har en utslippsløyve eller forureining er tillatt på anna grunnlag. Det er forureiningsstyresmaktene som vurderer om det er behov for å stille krav for å hindre forureining ved ei verksemd, og i så fall kva krav som skal stillast etter forureiningslova. Det at bedriftene ikkje tidlegare har hatt utsleppsløyve er ikkje noko som tilsier at dei ikkje skal ha utsleppskrav no, dersom ei konkret vurdering av ulempene ved forureining ved verksemda tilseier det.
Eg er oppteken av at desse sakene skal likebehandles mellom de ulike fylkesmennene. For å bidra til det har Miljødirektoratet igangsett eit arbeid med å kartlegge kor mange slike bedrifter som finst og kva teknologiar som blir brukte.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal har kravd utsleppsløyve for tre møbelbedrifter som tidlegare ikkje har hatt det. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har hatt særleg merksemd mot møbelbedrifter sidan dei har mange slike i fylket. I Trøndelag er det òg ei bedrift med forbrenningsanlegg under 1MW som etter ei klagesak fekk trekt utsleppsløyvet sitt av Miljødirektoratet.
Felles for desse bedriftene er at dei brenn avkapp frå eiga verksemd. Avkappet består av ei blanding av reint trevirke og treavfall som inneheld forureiningar, slik som sponplater, laminatplater og finér. Desse typane treavfall inneheld betydelege mengder lim, plast og liknande, og blir dermed ikkje rekna som reint trevirke. Forbrenning av slikt treavfall i enkle anlegg kan føre til utslepp av stoff i slike mengder at dei må regulerast. Små forbrenningsanlegg opererer ofte ved lågare forbrenningstemperaturar og nyttar enklare renseteknologiar. Det er derfor viktig å sørge for at materialet som forbrennes ikkje inneheld forureiningar som anlegget ikkje er i stand til å destruere.