Skriftlig spørsmål fra Roy Steffensen (FrP) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2766 (2019-2020)
Innlevert: 25.09.2020
Sendt: 28.09.2020
Besvart: 02.10.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Roy Steffensen (FrP)

Spørsmål

Roy Steffensen (FrP): Frp mener det er nødvendig med klare og detaljerte fakta på skoleområdet, slik at målrettede tiltak kan settes inn.
Hva er gjennomsnittlige grunnskolepoeng ved avsluttet grunnskole fordelt etter de 40 største enkeltlandene blant innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn fordelt etter kjønn for siste tilgjengelige årgang (Vi ønsker også tall for øvrig befolkning som sammenligningsgruppe)?

Begrunnelse

I svaret på spørsmål 44 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 12. juni 2020 til revidert nasjonalbudsjett 2020 kommer det frem at innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS i gjennomsnitt har lavere karaktersnitt enn den øvrige befolkningen. Det gir imidlertid ingen mening å gruppere så forskjellige land- og kulturbakgrunner sammen, og det er vanskelig å se hvordan innvandrere fra land som Kina og Vietnam skal ha særlig mye til felles med for eksempel innvandrere fra Afghanistan, Syria og Somalia. Noen vil kanskje spørre seg om regjeringen gjør dette for å tildekke betydelige forskjeller i karaktersnitt innad mellom landbakgrunner i den kunstige gruppen «ikke-vestlige»-land. Jeg mener imidlertid at det er veldig uheldig dersom regjeringen gjennom å bruke en slik bred gruppering av landbakgrunner skaper et inntrykk av at alle grupper av «ikke-vestlige»-innvandrere gjør det dårlig på skolen dersom dette ikke er tilfelle.
I Danmark har man imidlertid valgt å legge kortene på bordet, og i rapporten ”Indvandrere i Danmark 2019” finner vi følgende:

«Der er store forskelle mellem oprindelseslandene inden for gruppen af ikke-vestlige efterkommere. Blandt både drengene og pigerne er det de vietnamesiske efterkommere, som klarer sig bedst, med karaktergennemsnit på 6,9 og 7,9, mens det er de tyrkiske og libanesiske efterkommere, som har de laveste karaktergennemsnit. Blandt drengene ligger de på 4,7 for de tyrkiske efterkommere og på 4,8 for de libanesiske efterkommere, mens niveauerne er lidt højere blandt pigerne med 5,4 for de libanesiske og 5,5 for de tyrkiske efterkommere.»

Frp mener det er grunn til å tro at de samme landbakgrunnene som gjør det godt i Danmark, også gjør det godt i Norge.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Kunnskapsdepartementet har ikke statistikk over gjennomsnittlig grunnskolepoeng for de 40 største enkeltlandene blant innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn. Slik statistikk inngår ikke i karakterstatistikken som årlig publiseres av Utdanningsdirektoratet og SSB.
SSB har imidlertid tidligere publisert statistikk over grunnskolepoeng etter landbakgrunn i flere rapporter som undersøker hvordan det går med innvandrerbefolkningen i Norge. Et eksempel på dette er rapporten "Norskfødte med innvandrerforeldre – hvordan går det med dem?" (https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/norskfodte-med-innvandrerforeldre-hvordan-gar-det-med-dem), som SSB utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i 2019. I rapporten presenteres en oversikt over gjennomsnittlig grunnskolepoeng skoleåret 2017–2018 blant norskfødte med innvandrerbakgrunn etter foreldrenes landbakgrunn (i grupper hvor det er over 100 elever med samme landbakgrunn).
Som jeg tidligere har understreket er det store forskjeller i hvilke forutsetninger og erfaringer elever med innvandrerbakgrunn har med seg når de begynner på skolen. Noen elever er født i Norge og behersker norsk godt. Andre er kommet som innvandrere med flyktningbakgrunn sent i skoleløpet og har begrenset med skolegang. Vi vet også at det er en sterk sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjoner. Slike faktorer er vel så viktige for å forklare forskjeller i skoleresultater som elevenes landbakgrunn. Dette kommer også tydelig til uttrykk i den ovennevnte rapporten.