Skriftlig spørsmål fra Tuva Moflag (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2748 (2019-2020)
Innlevert: 25.09.2020
Sendt: 28.09.2020
Besvart: 05.10.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tuva Moflag (A)

Spørsmål

Tuva Moflag (A): Til tross for økende jordmormangel, er kandidatmålet for jordmødre uendret fra 2013 og frem til i dag.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre nok jordmødre i årene som kommer, særlig sett i lys av at norske gravide endelig skal få tilgang til tidlig ultralyd i svangerskapet, noe som vil medføre opp mot 55 000 ekstra konsultasjoner årlig?

Begrunnelse

Jordmormangel er velkjent og et alvorlig problem for pasientsikkerheten, og situasjonen reduserer kvaliteten på fødselsomsorgen. Det er alvorlig at helseforetakene har så store bemanningsutfordringer i jordmortjenesten. Et tilstrekkelig antall jordmødre er viktige for å behandle pasienter og gi gode og trygge helsetjenester, konkluderer Riksrevisjonen i rapporten fra 2019.
Riksrevisjonen fastslår at 40 prosent av de undersøkte sykehusene har forsøkt å rekruttere jordmødre, sykepleiere og spesialsykepleiere de siste tre månedene – uten hell. I rapporten får helseforetakene kritikk for å være for dårlig på å skape en heltidskultur som gjør det lettere å både beholde ansatte og rekruttere nye. To av tre jordmødre jobber deltid, mens mange ønsker en høyere stillingsprosent.
Tidsskrift for jordmødre gjennomførte i fjor en undersøkelse blant Den norske jordmorforening sine medlemmer ved de største sykehusene i landet. Av 444 spurte, svarte 52 prosent at de har vurdert å slutte i jobben sin i nyere tid. 14 av jordmødrene hadde allerede levert oppsigelsen.
Ett år senere er situasjonen enda mer prekær. Ved St. Olavs mangler fødeavdelingen jordmødre på 41 nattevakter den neste måneden. Nå blir jordmødre fra Orkland beordret på jobb ved St. Olavs hospital. Jordmorforbundet NSF peker på at bemanningskrisen må løses nå, og ber om at det utdannes og ansettes flere jordmødre.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Aller først vil jeg understreke at vi har en svært god fødselsomsorg i Norge. Norge er blant landene i verden det er aller tryggest å føde i. Kvinner er mer fornøyde med fødsels- og barselomsorgen nå enn tidligere og medisinsk fødselsregister forteller oss at færre kvinner og barn blir skadet i forbindelse med fødselen. Resultatene skyldes først og fremst utrettelig arbeid fra engasjerte og dyktige fagfolk. Tilbudet i helsetjenestene våre er lagt godt til rette for gravide, for fødende, og for mødrene og familiene med de små barna.
Representanten Moflag viser til Riksrevisjonens undersøkelse av bemanning i helseforetakene, som pekte på utfordringer med å rekruttere, mobilisere og beholde sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere. Jeg vil understreke at det er et ledelsesansvar å sikre at det arbeides målrettet med å videreutvikle en heltidskultur, og med å utdanne, rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere. Det må skje gjennom samarbeid med medarbeidere, tillitsvalgte og vernetjenesten. Jeg har stilt krav i foretaksmøte med de regionale helseforetakene i januar i år om å følge opp Riksrevisjonens undersøkelse og legge særlig vekt på å iverksette tiltak for å redusere bruken av deltid for sykepleiere uten spesialistutdanning og for jordmødre.
Representanten Moflag viser videre til en undersøkelse blant Den norske jordmorforenings medlemmer som viser at en stor prosentandel vurderer å slutte i jobben, blant annet på grunn av økt arbeidspress. I fjor ba jeg Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, helseforetakene og jordmødrenes organisasjoner å se på hva som kan gjøres for å forbedre arbeidsforholdene på kvinneklinikkene og heve kvaliteten på fødetilbudet. Tidligere i år mottok jeg en grundig rapport fra arbeidsgruppen. Rapporten understreker at Norge er et av verdens tryggeste land å føde i, men at det er en økt andel risikopasienter blant de fødende. Det stiller nye krav til kompetanse og ressurser ved fødeinstitusjonene. Rapporten er fulgt opp med oppdrag til både de regionale helseforetakene og til Helsedirektoratet. De regionale helseforetakene har i revidert oppdragsdokument for 2020 fått i oppdrag å følge opp kompetanse- og ressursbehov som er dokumentert i rapporten, i sin utvikling av fødeinstitusjonene. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å revidere veilederen "Et trygt fødetilbud" og blant annet anbefale normtall for bemanning og kompetanse etter modell av anbefalingene i retningslinjen “Nyfødtintensivavdelinger – kompetanse og kvalitet“.
Jeg er opptatt av at vi har arbeidsforhold på fødeinstitusjonene som legger grunnlag for å rekruttere og beholde leger, jordmødre og andre personellgrupper. Jeg mener vi gjennom tiltakene vi har satt i verk, har lagt et godt grunnlag for det.
Den 1. januar 2018 gjeninnførte regjeringen lovkravet om jordmorkompetanse i kommunene. Regjeringen har sørget for en kraftig vekst i antall jordmorårsverk i kommunene. Fra 2015-2019 økte antall jordmorårsverk i kommunene med om lag 60 prosent (fra 321 til 511 årsverk).
Regjeringen har gjennom flere år styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert jordmorkompetansen. I budsjettet for 2020 er det bevilget over 1,3 milliarder kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten fordelt på rammetilskudd og øremerket tilskudd. I 2020 var 40 millioner kroner av tilskuddet til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten øremerket til årsverk for jordmødre. I tillegg kan kommunene søke på midler for jordmødre via de øvrige midlene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Over 93 mill. kroner er gitt i tilskudd til jordmorårsverk i 2020.
Tall fra SSB viser at 98,8 prosent av alle kommuner har tilgjengelig jordmor blant annet gjennom tilsatt jordmor, interkommunalt samarbeid eller samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
Vurderingen av kapasiteten i helseutdanningene inngår i regjeringens årlige budsjettprosesser og konklusjonene presenteres i de årlige budsjettframleggene. I vurderingen blir det tatt hensyn til tilgjengelig kunnskap om hvilke personell- og kompetansebehov helse- og omsorgstjenestene vil ha i framtiden.
Regjeringen er opptatt av at samfunnets kompetansebehov dekkes og at studentene får kompetanse som gjør at de blir i stand til å løse utfordringer i arbeidslivet i dag og fremover. Regjeringen har de siste årene satset på økt studiekapasitet blant annet i helse- og sosialfagutdanningene. I tillegg til bevilgninger til flere studieplasser, avhenger kapasitetsøkninger av studentenes ønsker om studier, søkertall, tilgang på praksisplasser og utdanningsinstitusjonenes mulighet for raskt å kunne starte opp eller øke tilbudet.
Kunnskapsdepartementet opplyser at de har kandidatmåltall for de fleste helse- og lærerutdanningene. Dette er utdanninger der det er særlig viktig å nå målene for å møte behovet i samfunnet. Kandidatmåltallene er et minstekrav til antall uteksaminerte kandidater fra den enkelte institusjon. Utover det har universitetene og høyskolene ansvar for å dimensjonere studietilbudet sitt blant annet i tråd med samfunnets behov innenfor gjeldende rammebevilgninger. Når Stortinget bevilger midler til økt kapasitet innenfor disse utdanningene, vurderer Kunnskapsdepartementet om det er behov for å øke kandidatmåltallene. I 2019 ble det bevilget midler til økt kapasitet i jordmorutdanningen, tilsvarende om lag 17 nye studieplasser, jf. Innst. 12 S (2018-2019). Dette er en to-årig utdanning og vil i utgangspunktet gi flere ferdige jordmorkandidater fra og med 2021. Kunnskapsdepartementet poengterer videre at økte kandidatmåltall ikke i seg selv betyr at det utdannes flere jordmødre. God tilgang på jordmødre avhenger også av blant annet søkertall til utdanningen og tilgang på nok praksisplasser, samt at de utdannede kandidatene finner det attraktivt å bosette seg der det er størst behov for deres kompetanse.
Som representanten ser av svaret deler jeg representantens bekymring for både arbeidsbelastningen til jordmødre på fødeavdelingene, og er enig i behovet for å rekruttere og beholde flere jordmødre i helsetjenesten. Regjeringen har i de senere årene jobbet bredt med dette og satt inn en rekke tiltak. Men vi er ikke i mål og det er behov for innsats på dette området også i årene fremover. Representanten har også rett i at Stortingets anmodningsvedtak om tidlig ultralyd til alle gravide, også de som ikke har indikasjon på fosterdiagnostikk vil forsterke disse problemene og kunne gå ut over andre viktige og mer prioriterte oppgaver for jordmødrene. Dette advarte jeg Arbeiderpartiet imot når Stortinget behandlet saken. Nettopp fordi konsekvensene for helsetjenesten ikke var tilstrekkelig utredet før vedtaket ble gjort. Jeg har fulgt opp vedtaket med ett utredningsoppdrag til Helsedirektoratet med frist 1. november. Der vil blant annet behovet for kompetanse og kapasitet blant jordmødre være et av temaene som belyses.