Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:2749 (2019-2020)
Innlevert: 25.09.2020
Sendt: 28.09.2020
Besvart: 01.10.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Klimaomstillingsutvalget har lagt fram en rapport, og utvalgsleder Vidar Helgesen sier at «Hensynet til klimarisiko og behovet for klimaomstilling tilsier nye rammebetingelser for norsk petroleumsindustri». Utvalget foreslår en nøytral petroleumsbeskatning for å unngå at prosjekter som er ulønnsomme for samfunnet blir lønnsomt for bedrifter.
Har statsråden noen planer om å endre petroleumsbeskatningen slik at den blir nøytral, og vil han ta initiativ til nye finansielle virkemidler for petroleumsnæringen for å svare på klimakrisa?

Begrunnelse

Klimaomstillingsutvalget består av en rekke politikere, næringslivsaktører og økonomer. Utvalget foreslår fire hovedgrep for redusert klimarisiko:

Begrense utdeling av nye lisenser

Å begrense tildelingen av nye lisenser er en kostnadseffektiv måte å redusere overgangsrisikoen som følger av transformasjonen fra en fossil økonomi til en fornybar økonomi. Fremtidige lisenstildelinger må begrenses til utvidelser eller forlengelse knyttet til allerede eksisterende produksjon i modne områder.

Innføre stresstesting av klimarisiko for plan for utbygging og drift (PUD)

Utvalget mener at lisenshavernes plan for utbygging og drift (PUD) skal inneholde en realistisk klimastresstest av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Utgangspunktet for stresstesten bør være scenarier basert på ambisjonene i Paris-avtalen.

Nøytral petroleumsskatt

Utvalget mener petroleumsbeskatningen bør endres slik at den er nøytral og ikke medfører at investeringer som er ulønnsomme før skatt, blir lønnsomme etter skatt.
Utvalget anbefaler at ett eller flere av fradragene i særskatten må gjøres mindre gunstige for selskapene enn de var ved inngangen til 2020.

Raskere omstilling mot bærekraftige næringer

Utvalget anbefaler at rammebetingelser innrettes for å raskere omstille petroleumsnæringen og leverandørindustrien til ny lav- og nullutslippsvirksomhet.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Rollefordelingen på norsk sokkel, der selskapene tar kommersielle beslutninger og myndighetene bidrar med gode rammebetingelser, har tjent Norge godt. Gjennom bl.a. et stabilt og forutsigbart petroleumsskattesystem har fellesskapet oppnådd høye inntekter fra forvaltningen av petroleumsressursene. Dette har lagt grunnlaget for både et stort petroleumsfond og en lønnsom petroleumsnæring. Jeg mener at det også fremover er viktig at rammebetingelsene for næringen er stabile og forutsigbare.
I kjølvannet av virusutbruddet våren 2020 befant petroleums- og leverandørvirksomheten seg i en krevende situasjon. Regjeringen og stortingsflertallet mente det var nødvendig å innføre tiltak som økte petroleumsselskapenes muligheter til å gjennomføre planlagte investeringer. Det var på denne bakgrunn at det ble innført midlertidige endringer i petroleumsskatten, jf. Prop. 113 L (2019–2020) og Innst. 351 L (2019–2020). Endringene er ikke ment å være permanente, men er avgrenset i tid.
Utslipp ved utvinning av petroleum fra norsk sokkel er underlagt en høy karbonpris gjennom både CO2-avgift og kvoteplikt. Regjeringen økte CO2-avgiften med 5 pst. utover prisjustering i 2020. En høy karbonpris gir petroleumsselskapene insentiver til å holde utslippene ved utvinning av petroleum lave.
Skatte- og avgiftsendringer vurderes av regjeringen i forbindelse med de årlige budsjettene. Forskjellen mellom gjeldende petroleumsskatteregler og et nøytralt petroleumsskattesystem omtales årlig som en skatteutgift i statsbudsjettet. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 legges frem onsdag 7. oktober.