Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2769 (2019-2020)
Innlevert: 28.09.2020
Sendt: 28.09.2020
Besvart: 05.10.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Dersom utlendinger med oppholdstillatelse som faglært eller som spesialist oppholder seg utenfor Norge i over to måneder i et kalenderår, trekkes hele oppholdet når man skal beregne oppholdstid for statsborgerskap. Dette skaper utfordringer for forskere og faglærte som skal på forskeropphold eller oppdrag for norske arbeidsgivere i utlandet.
Vil statsråden vurdere endringer i statsborgerforskriften for å sikre at Norge fortsetter å være et attraktivt land å arbeide i for blant andre forskere og faglærte som vi har behov for?

Begrunnelse

I dagens statsborgerlov er det et krav om syv års opphold i riket i løpet av de siste 10 årene for å få statsborgerskap. I statsborgerforskriften § 3 (4) står det videre at:

«Dersom søkerens samlede utenlandsopphold i det enkelte kalenderår ikke overstiger to måneder, anses utenlandsoppholdet som opphold i riket. Dersom søkerens utenlandsopphold overstiger to måneder, kommer hele utenlandsoppholdet til fradrag ved beregning av oppholdstid.»

SV har blitt kontaktet av en ingeniør som jobber for et norsk olje- og gasselskap som ofte må reise utenlands til oljeplattformer. Han har flyttet til Norge og etablert seg her med familie, men opplever utfordringer med at oppdragene han må ta for sin norske arbeidsgiver på grunn av sin særskilte kompetanse fører til utfordringer med å få statsborgerskap. Det samme vil gjelde PhD-studenter eller internasjonale forskere som ønsker å gjennomføre forskeropphold.
Når det gjelder permanent oppholdstillatelse, er dette utfordringer som lovverket tar høyde for:

«En utlending med oppholdstillatelse som faglært etter § 6-1 første ledd eller som spesialist etter § 6-2, kan oppholde seg utenfor riket i inntil 15 måneder til sammen uten å miste retten til permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62 første ledd, dersom minst 8 måneder av oppholdet skyldes oppdrag for arbeidsgiver.»

Sverige har også et unntak ved beregning av oppholdstid når en person jobber for et svensk selskap utenlands eller på et skip registrert i Sverige.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Jeg er opptatt av at Norge skal være et attraktivt land å arbeide i for blant annet utenlandske forskere. Dette bidrar til å opprettholde god kvalitet på norske forskningsinstitusjoner.
Det er ikke de samme reglene for beregning av oppholdstid ved søknad om henholdsvis permanent oppholdstillatelse og norsk statsborgerskap. Betydningen av utenlandsopphold er heller ikke den samme. Reglene for beregning av oppholdstid er mer fleksible etter hovedregelen om norsk statsborgerskap enn etter reglene om permanent oppholdstillatelse. Det er derfor mindre behov for særskilte unntaksregler for ulike typer utenlandsopphold i reglene om norsk statsborgskap.
Etter hovedregelen om erverv av norsk statsborgerskap må søkeren ha til sammen syv års opphold i riket i løpet av de siste ti årene, med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Dersom søkeren har utenlandsopphold på mer enn til sammen to måneder i et kalenderår, vil alt utenlandsopphold komme til fradrag ved beregningen av oppholdstid. En søker som for eksempel det ene året har hatt utenlandsopphold på fem måneder, vil fylle kravet til oppholdstid når det har gått til sammen syv år og fem måneder. Utenlandsopphold på mindre enn to måneder per kalenderår får ikke betydning for beregningen av oppholdstid.
Jeg mener som utgangspunkt at vi har gode og fleksible regler for beregning av oppholdstid ved søknad om norsk statsborgskap. Jeg er likevel klar over at enkelte grupper av arbeidstakere har en del nødvendig utenlandsopphold som gjør at de må vente lengre på å få norsk statsborgerskap enn andre søkergrupper.