Karin Andersen (SV): Dersom utlendinger med oppholdstillatelse som faglært eller som spesialist oppholder seg utenfor Norge i over to måneder i et kalenderår, trekkes hele oppholdet når man skal beregne oppholdstid for statsborgerskap. Dette skaper utfordringer for forskere og faglærte som skal på forskeropphold eller oppdrag for norske arbeidsgivere i utlandet.
Vil statsråden vurdere endringer i statsborgerforskriften for å sikre at Norge fortsetter å være et attraktivt land å arbeide i for blant andre forskere og faglærte som vi har behov for?
Begrunnelse
I dagens statsborgerlov er det et krav om syv års opphold i riket i løpet av de siste 10 årene for å få statsborgerskap. I statsborgerforskriften § 3 (4) står det videre at:
«Dersom søkerens samlede utenlandsopphold i det enkelte kalenderår ikke overstiger to måneder, anses utenlandsoppholdet som opphold i riket. Dersom søkerens utenlandsopphold overstiger to måneder, kommer hele utenlandsoppholdet til fradrag ved beregning av oppholdstid.»
SV har blitt kontaktet av en ingeniør som jobber for et norsk olje- og gasselskap som ofte må reise utenlands til oljeplattformer. Han har flyttet til Norge og etablert seg her med familie, men opplever utfordringer med at oppdragene han må ta for sin norske arbeidsgiver på grunn av sin særskilte kompetanse fører til utfordringer med å få statsborgerskap. Det samme vil gjelde PhD-studenter eller internasjonale forskere som ønsker å gjennomføre forskeropphold.
Når det gjelder permanent oppholdstillatelse, er dette utfordringer som lovverket tar høyde for:
«En utlending med oppholdstillatelse som faglært etter § 6-1 første ledd eller som spesialist etter § 6-2, kan oppholde seg utenfor riket i inntil 15 måneder til sammen uten å miste retten til permanent oppholdstillatelse etter lovens § 62 første ledd, dersom minst 8 måneder av oppholdet skyldes oppdrag for arbeidsgiver.»
Sverige har også et unntak ved beregning av oppholdstid når en person jobber for et svensk selskap utenlands eller på et skip registrert i Sverige.