Skriftlig spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2773 (2019-2020)
Innlevert: 28.09.2020
Sendt: 29.09.2020
Besvart: 05.10.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Geir Pollestad (Sp)

Spørsmål

Geir Pollestad (Sp): Er det ei direkte kopling mellom landbruk og fisk i forhandlingane om Brexit?

Begrunnelse

Bakgrunn for spørsmålet er eit notat frå Sjømat Norge datert 24.09.20 til "sentrale politikere". Her skriv dei:

"Sjømat Norge er kjent med at det gjøres en direkte kopling mellom markedsadgang for sjømat og landbruk i forhandlingene. Enhver forbedring av handelsbetingelsene for norsk sjømat krever at vi gir noe på import av landbruksvarer fra Storbritannia.
En slik kopling mellom våre offensive og defensive interesser er ikke en ny situasjon. Det er godt dokumentert at Norges restriktive landbrukspolitikk har vært en hindring for å oppnå bedringer for handelen med sjømat i en rekke av våre internasjonale avtaler. EØS-avtalen er ikke et unntak.
Sjømat Norge vil innstendig be om at vi i forhandlingene med Storbritannia vektlegger behovet til en av våre viktigste eksportnæringer og ikke nok en gang prioritere en sterk, subsidiert og beskyttet landbruksnæring."

På førespurnad seier Sjømat Norge at kjelda til denne opplysninga er fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Utan å kunne gå i detalj om kva regjeringa har orientert Stortinget om så har det ikkje vorte presentert ei direkte kopling mellom fisk og landbruk.
Det er ikkje grunnlag for å gje meir informasjon om Brexit til ein næringsorganisasjon enn til Stortinget.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Sjømat er en stadig viktigere eksportvare for Norge, og Storbritannia er det femte viktigste markedet for norsk sjømat. Forhandlingene om en frihandelsavtale med Storbritannia innebærer en reell mulighet for å bedre markedsadgangen for sjømat til et av våre viktigste markeder. Norge har i forhandlingene som målsetting om å oppnå forbedrede vilkår for eksport av norsk sjømat til Storbritannia.
Et sentralt mål for forhandlingene er også å verne om norske landbruksinteresser og importvernet for viktige norske landbruksvarer. Vårt utgangspunkt er å forhandle ut fra de tollkategorier som er nedfelt i Verdens handelsorganisasjon (WTO) hvor sjømat er i samme kategori som industrivarer. Ikke alle land vi forhandler med er enige i denne tilnærmingen. Utgangspunktet for forhandlingene med Storbritannia er den markedsadgang som følger av EØS-avtalen hvor det er full tollfrihet for handelen med industriprodukter, men ikke for sjømatprodukter eller landbruksprodukter der utgangspunktet er gjeldende tollsatser og tollfrie kvoter etablert gjennom flere forhandlinger gjennom årene. Norge krever forbedret markedsadgang for sjømatprodukter mens Storbritannia har krav om forbedret markedsadgang for landbruksprodukter hvor Norge har et begrenset handlingsrom. Forhandlingene er krevende og utfordringen vil være å balansere offensive og defensive interesser for to av våre viktigste næringer.