Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:2772 (2019-2020)
Innlevert: 28.09.2020
Sendt: 29.09.2020
Besvart: 06.10.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Hva mener finansministeren må til for at Norges Bank Investment Management kan få tilstrekkelig informasjon og mandat til å sikre at Statens pensjonsfond utland investerer i selskaper og virksomheter som kutter utslipp i tråd med målsettingen i Parisavtalen (Paris alignment), og vil finansministeren vurdere endringer i fondets mandat for å sikre dette?

Begrunnelse

Statens Pensjonsfond Utlands (SPU) målsetting er høyest mulig avkastning til en moderat risiko med et langsiktig perspektiv. God avkastning på lang sikt avhenger av en bærekraftig utvikling. En av de største, om ikke den største, trusselen mot miljømessig og sosial bærekraft som SPU er eksponert mot er klimaendringene. Mange investorer fremholder også klimaendringene som den største systemiske risikoen vi står overfor.
Klimakrisa endrer allerede markeder og de fysiske forutsetningene for mange bedrifter SPU er investert i. Ikke minst forårsaker klimaendringene mer ekstremvær og værendringer som skaper usikre livskår og arbeidsforhold på alle kontinenter. Dødsfallene som følge av de store brannene i USA er bare noen få titall av de 150 000 som dør hvert år på grunn av klimaendringer. Klimaendringene vil nødvendigvis også påvirke økonomien i Norge ifølge Klimarisikoutvalget, og er noe SPU må forholde seg aktivt til selv om fondet ikke skal brukes som et klimapolitisk virkemiddel.
SPU har i dag et forventningsdokument som rettes til selskaper det investeres i om klima. Dette er basert på bankens vurderinger av hva som er økonomisk og ansvarlig forvaltning.
NBIM har over mange år kartlagt klimagassutslipp fra selskapene SPU investeres i. Banken har ifølge egen rapportering2 også de senere årene solgt seg ut av selskaper med en særlig høy risiko basert på slike analyser knyttet til utslipp og omstilling. I dag finnes det imidlertid flere store internasjonale initiativer fra finansinstitusjoner som går lenger enn det som er NBIMs praksis i dag, hvor målet er å utvikle ny praksis for investeringer i tråd med klimamålene i Parisavtalen.
Verktøy og metoder har blitt utviklet for at institusjonelle investorer skal kunne justere porteføljene i tråd med kuttmålene i Parisavtalen. Internasjonalt betegnes dette som Paris alignment og innebærer at alle selskaper man investerer i, følger de klimagassreduksjonene som er nødvendig for å nå målene i Parisavtalen. Flere av verktøyene utviklet i denne hensikt har blitt brukt på porteføljer i samme størrelsesorden som SPU.
38 banker som representerer 15 billioner dollar har gjennom FNs Collective commitment to climate action bundet seg til å justere sine porteføljer for å gjenspeile og finansiere en klimavennlig økonomi.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Jeg er enig i at vi står overfor store utfordringer som følge av klimaendringene. Virkningen på økonomien og finansmarkedene vil avhenge av hvor fort de skjer, hvor store utslagene blir og vår evne til å tilpasse oss disse endringene.
En reduksjon i verdens samlede utslipp av klimagasser i tråd med Parisavtalen vil kreve betydelige tiltak på flere områder, i klimapolitikken, i utvikling av teknologi og på investeringssiden. Det er imidlertid usikkert hvordan både klimaendringene og klimapolitikken vil påvirke lønnsomheten i enkeltselskaper, næringer og markeder, og dermed også avkastning og risiko i finansmarkedene. Både fysisk risiko og overgangsrisiko kan påvirke selskaper og deres evne til inntjening, og dermed avkastning og risiko for investorer.
Målet med investeringene i SPU er høyest mulig avkastning innenfor akseptabel risiko. Innenfor den overordnede finansielle målsettingen skal fondet være en ansvarlig investor. Det er bred politisk enighet om at fondet ikke er et politisk virkemiddel.
I meldingen Statens pensjonsfond 2020 gis en grundig gjennomgang av Norges Banks arbeid med klimarisiko. Arbeidet har vært under utvikling siden 2006 og tar utgangspunkt i SPUs finansielle målsetting og fondets investeringsstrategi. Klimarisiko utgjør én av flere finansielle risikofaktorer som banken må håndtere. Norges Bank integrerer klimarisiko bredt i risikostyringen, investeringsbeslutningene og den ansvarlige forvaltningen.
Norges Bank benytter stresstesting og scenarioanalyser for ulike klimaforløp for å bedre sin forståelse av hvordan klimarisiko kan påvirke enkeltselskaper og fondets portefølje. Departementet legger til grunn at Norges Bank, så langt det er mulig, stresstester ulike klimascenarioer i tråd med anbefalingene fra arbeidsgruppen Task Force on Climate-related Financial Disclosure (TCFD), herunder et scenario der temperaturøkninger begrenses i tråd med ambisjonene i Paris-avtalen. Slike analyser kan bidra til å belyse risiko i porteføljen under ulike forutsetninger.
Skal finansmarkedene kunne bidra til omstilling og lavere utslipp av klimagasser på en effektiv måte, må aktørene ha kunnskap og informasjon om både risiko og muligheter som følger av endringer i klima, klimapolitikk og ny teknologi. Norges Bank støtter ulike initiativer som utvikler globale standarder for selskapers rapportering om klima. Slike standarder vil legge til rette for mer velinformerte investeringsbeslutninger. Banken støtter også forskningsprosjekter og deltar i investorinitiativer rettet mot utvikling av bedre modeller, standarder og markedspraksis. Gjennom eierskapsarbeidet uttrykker Norges Bank tydelige forventinger til selskapers håndtering av klimarisiko og reduksjon i utslipp av klimagasser og at selskapene rapporterer om dette i tråd med gjeldende rapporteringsstandarder, og da særskilt TCFD-anbefalingene.
Investeringsstrategien for fondet er basert på en avveiing av forventet avkastning og risiko på lang sikt. Strategien bygger på at finansmarkedene gjennomgående er velfungerende, at risiko prises i markedet og at det er gevinster ved bred risikospredning. Dette er en strategi som har tjent oss vel. Å kreve at alle selskaper fondet investeres i skal kutte utslipp i tråd med Paris-avtalen, vil være å innføre et klimapolitisk mål for forvaltningen som vil gi andre avkastnings- og risikoegenskaper for fondet enn hva dagens investeringsstrategi er basert på. Et slikt mål vil heller ikke bidra til en effektiv global klimapolitikk.
Departementet forventer at arbeidet med klimarisiko i SPU reflekterer ambisjonsnivået om at den ansvarlige forvaltningspraksisen i SPU skal være i tråd med ledende praksis internasjonalt. Departementet er enig med Norges Bank i at eierskapsutøvelse bør være et sentralt virkemiddel i håndteringen av klimarisiko i fondet. Norges Bank kan påvirke selskapers beslutninger og utvikling på flere måter, herunder ved stemmegiving, dialog med selskapene og samarbeid med andre investorer. Departementet legger til grunn at banken også fremover rapporterer utførlig om arbeidet med klimarisiko. Rapporteringen bør være i tråd med ledende rammeverk (TCFD) så langt det er formålstjenlig, herunder om klimascenarioer for porteføljen og relevante delporteføljer, relevante måltall og stresstesting.