Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2789 (2019-2020)
Innlevert: 30.09.2020
Sendt: 30.09.2020
Besvart: 07.10.2020 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Vil ministeren ta initiativ til å framskynde en endring av gjødselforskrifta for å sette grenser for forurensning av gjødsel med små plastpartikler/mikroplast?

Begrunnelse

I dagens gjødselforskrift står det i § 10.6:

«Totalinnholdet av plast, glass eller metallbiter med partikkelstørrelse større enn 4 mm skal ikke utgjøre mer enn 0,5 vektprosent av totalt tørrstoff.»

Det er altså ingen grense for innhold av plastpartikler mindre enn 4 mm. Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Mattilsynet la 15.03.2018 fram forslag til ny forskrift, som ikke vil endre situasjonen når det gjelder de minste partiklene:

«Den samlede mengden urenheter i produktene i form av glass, metall og plast over to millimeter skal være lavere enn fem gram per kilo tørrstoff. I produkter produsert etter 1. januar 2023 skal likevel mengden urenheter i form av plast være lavere enn 2,5 gram per kilo tørrstoff.»

I kompost er det en god del mikroplast, og i de siste åra har det kommet forskning som tyder på at slik forurensning av dyrkingsjord kan være et større problem enn hittil kjent. Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø (VKM) anslår at over 500 milliarder mikroplastpartikler blir sluppet ut i miljøet i Norge hvert år gjennom mikroplast som blir brukt i dyrkingsjord, grøntområder og jordprodusenter, og konkluderer:

«It is therefore possible that sewage sludge contributes to the direct emission of microplastics to the environment».

En sveitsisk forskningsartikkel fra 2019 konkluderer slik:

«Planter kan akkumulere mikroplast fra jord, og laboratorieforsøk viser at dette kan føre til svakere plantevekst.»

Jeg stilte tilsvarende spørsmål til daværende Landbruks- og matminister Jon Georg Dahle 17.08.2018, som svarte at det ikke var planer om å påskynde prosessen med å endre gjødselforskrifta, noe som tidligst kan føre til ei endring i 2023.
VKM konkluderte med at det er behov for langt mere forskning for å kunne uttale seg sikkert om påvirkning fra mikroplast på biota og folkehelse. Spesielt gjelder dette forurensning av jord.
Mangel på kunnskap bør ikke hindre at man skjerper regelverket allerede nå. Plastpartikler er ikke risikofylt bare gjennom direkte virkning som partikler, men de kan inneholde giftige tilsetningsstoffer og tiltrekke seg giftstoff og mikrober.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Plast i gjødsel er ikke ønskelig. Jeg er enig i at plast i jord/miljø bør vies større oppmerksomhet slik at en hindrer innblanding tidlig i verdikjeden.
Det trengs imidlertid mer forskningsbasert kunnskap om effekter av plast i vekstmedium og betydningen for fôr- og mattrygghet. Vitenskapskomiteen for mattrygghet og miljø (VKM) publiserte i 2019 en risikovurdering på grunnlag av tilgjengelig litteratur. VKMs konklusjon var at mikroplast finnes i alle deler av miljøet og i mat, men at den vitenskapelige kvaliteten på kunnskapen er for dårlig til å kunne si noe sikkert om hvilke følger mikroplast har for miljø og for helse i Norge.
Med dagens regelverk skal plast og annen forurensing som glass og metallbiter større enn fire millimeter, ikke utgjøre mer enn fem gram per kg tørrstoff i gjødselvarer. Nasjonalt gjødselregelverk er under revisjon. Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Mattilsynet har i den sammenheng foreslått å innføre et tilleggskrav til maksimalt innhold av plast. Fra 2023 er det foreslått at mengden urenheter i form av plast, større enn 2 millimeter, skal være lavere enn 2,5 gram per kilogram tørrstoff. Bakgrunnen for overgangsperioden er at det er behov for utvikling av teknologi både hos produsenter av gjødselvare og på analysesiden før det er mulig å gjøre regelverket strengere. Overgangsperioden er kortere enn hva man finner i EUs vedtatte regelverk. De vil først innføre det samme kravet til plast i 2026, dette på grunn av utfordringene rundt innsamling og behandling av råvarer.
Jeg ser i dag ikke grunnlag for å innføre strengere krav enn det fagdirektoratene har anbefalt.