Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til distrikts- og digitaliseringsministeren

Dokument nr. 15:2796 (2019-2020)
Innlevert: 30.09.2020
Sendt: 01.10.2020
Besvart: 08.10.2020 av distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Hvilke fakta legger statsråden til grunn for anta det norske reiselivet blir mer slagkraftig enn i andre land?

Begrunnelse

Reiselivet er en av bransjene som har vært hardt rammet av korona-pandemien i Norge. Mange aktører har levd med usikkerhet om de vil overleve. Det var derfor store forventninger til en kompensasjonsordning for reiselivet. Så langt er det kun varslet størrelsen på den, men ikke innretning. 21. september sa distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland:

«Når vaksinene er på plass og grensene åpner, skal Norge være land nummer én for utenlandske turister, fordi vi har klart å bruke krisen til å bygge et mer slagkraftig reiseliv.»

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Innledningsvis vil jeg gjerne presisere at Norge allerede er det foretrukne reisemålet for mange utenlandske turister. Norge har posisjonert seg som et naturbasert reisemål som kan tilby opplevelser og aktivitetsprodukter i verdensklasse, og fra 2013 til 2019 økte antallet utenlandske overnattinger i Norge med om lag 30 prosent. Innovasjon Norges data og undersøkelser viser at det som i størst grad øker sannsynligheten for å ta en norgesferie, er god tilgjengelighet til reisemålet, bærekraftige alternativer og et spennende aktivitets- og kulturliv. Dette er faktorer vi skal bidra til å utvikle videre.
Min ambisjon er å styrke infrastrukturen rundt det norske reiselivsproduktet, slik at vi er godt rustet og mer attraktive enn før, når grensene åpner opp igjen. Norge som reisemål skal oppleves som lett tilgjengelig og - ikke minst - trygt og sikkert å besøke, for gjester fra både inn- og utland.
For å bidra til disse endringene og bistå et hardt rammet reiseliv som følge av koronapandemien, har regjeringen foreslått målrettede tiltak for næringen til en verdi av flere milliarder kroner. I vår siste proposisjon til Stortinget foreslår vi en egen krisepakke til reiseliv på 1,5 milliarder kroner. Denne krisepakken skal avhjelpe likviditetsutfordringer grunnet pandemien, men også bidra til omstilling i bransjen for å styrke næringen på lengre sikt. Regjeringen har etablert en ny kompensasjonsordning for reiselivet, videreført og styrket omstillingsordningen for reiselivet, samt økt rammen for investeringstilskudd i distriktene. Omstilling innebærer også å bidra til en mer bærekraftig reiselivsnæring. Det er ikke et mål i seg selv å ha flest mulig turister. Målet er å bidra til mest mulig lokal verdiskaping, med minst mulig miljømessig avtrykk.
Vi er også opptatt av å styrke kompetansen i reiselivet. Regjeringen har etablert et program for kompetanseutvikling i reiselivet, der staten og partene i arbeidslivet samarbeider om å øke deltakelsen i kompetanseutvikling i næringen. Reiselivsnæringen er i omstilling, og bransjeprogrammet gir ansatte, permitterte og ledige i bransjen muligheten til å stå sterkere rustet etter krisen. Målet er å bidra til økt kompetanse i tråd med reiselivets behov, slik at ansatte kan være bedre rustet for morgendagens arbeidsliv og reiselivsmarked.
Regjeringen har også iverksatt en rekke mer generelle tiltak som treffer reiselivsaktører godt, som blant annet endrede regler for permittering, reduksjon i arbeidsgivers lønnsplikt, og utsatt innbetaling av skatter og avgifter. Vi har også satt inn ekstra midler for å opprettholde fly- og togtilbudene, noe som er svært viktig for tilgjengeligheten til norske reisemål.
Vårt mål er at reiselivsnæringen ikke bare skal komme seg gjennom krisen, men også ha mulighet til å utvikle reisemål og produkter i en periode hvor vi ser at reiselivsbedriftene har mindre kunder og aktivitet. Med midlene regjeringen stiller til rådighet, er det muligheter for å holde hjulene i gang, og å komme sterkere tilbake.