Skriftlig spørsmål fra Øystein Langholm Hansen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:3 (2020-2021)
Innlevert: 01.10.2020
Sendt: 01.10.2020
Besvart: 09.10.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Øystein Langholm Hansen (A)

Spørsmål

Øystein Langholm Hansen (A): Vil statsråden legge til rette for en prosess, som skal føre til at bønder får eie dyrkbare arealer, opparbeidet i tilknytning til, og tett opp mot, de store veiprosjektene som bygges gjennom landbruksområder, eksempelvis på strekningen E39 Ålgård–Lyngdal?

Begrunnelse

Tap av jord til samferdselsprosjekt er en utfordring i mange deler av landet. I forbindelse med prosjektet Ny E39 har Gjesdal kommune har satt et mål om å gjenskape 10 daa matjord for hvert daa en tar. Slake skråninger langs veien som kan høstes eller beites er et av tiltakene som er mulige. Dette bidrar og til å løyse problemer med store mengder overskuddsmasser eller løsmasser, som lokalt blir nyttet til å lage ny matjord. Da kan man konkret redusere tap av jord til veiprosjekt. Dette er applaudert av grunneiere, kommunale politikere, næringsforening og Nye Veier AS. Saken ble opprinnelig tatt opp i Gjesdal, men er gjeldende i flere kommuner der store veibyggingsprosjekt går gjennom jordbrukslandskap.
Utfordringen er at Statens Vegvesen forlanger å eie noen meter utenfor bunnen på skråning/topp fylling, og at bøndene «stilltiende» kan nyttiggjøre seg jorda, men at de ikke får eie den.
Skal slake skråninger være hensiktsmessige for bøndene, så må bøndene eie disse arealene helt inn til viltgjerde/gjerde. Det er mer hensiktsmessig at Statens vegvesen har tilkomstrett på innsiden av viltgjerde/gjerde for nødvendige arbeid. Her er det naturlig at det ligg en landbruksvei. Grunnen til at bonden må eie jorda er for å sikre bruksrett til arealene, samt kunne få arealene godkjent som spreieareal av husdyrgjødsel, ha bedre mulighet for å nedkjempe ugras, og kunne få tilskudd på arealene - som er viktig når arealene er tungdrevne.
Bønder i tilknytning til nevnte veitrasé hevder at dersom en ikke oppnår at de bli grunneier på dette arealet, så er alt arbeid med slake skråninger som landbruksjord bare er et problem. Slake skråninger vil da, igjen uttalt fra bøndene, ta store areal fra bonden. For bonden er det da et bedre alternativ med motorvei bygd på høye murer, der vegvesenet eier noen meter utenfor muren. Dette løser ikke utfordringene med overskuddsmasse, eller det at en kan gjenskape dyrket jord som går tapt, ei heller utvide dyrket jordareal som er et uttalt mål.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Jeg vil først få understreke at Regjeringen har stort fokus på bevaring av naturressurser og spesielt verdiene i dyrkbare arealer.
Statens vegvesen opplyser at sideområdene langs vegen er viktige for trafikksikkerheten. Hvordan disse skal utformes og hvilke avstandskrav som gjelder, er det gitt regler om i Statens vegvesens vegnormal N101 «Rekkverk og vegens sideområder». Statens vegvesen opplyser videre at der kostnadene ved å etablere sikkerhetssone er høye, kan det settes opp rekkverk. Videre, at ved bruk av rekkverk kan bredden på sikkerhetssonen reduseres og at nødvendig areal til å sette opp og vedlikeholde rekkverket normalt reguleres til vegformål og erverves. Statens vegvesen opplyser også at avklaring av om det skal settes opp rekkverk i stedet for å etablere sikkerhetssone, vil skje i den aktuelle reguleringsplanprosessen.
Hvilke arealer Statens vegvesen skal erverve/eie i sine prosjekter, framgår av NA-rundskriv 2011/4 «Retningslinjer for planlegging og erverv av sideterreng». Hovedregelen i rundskrivet er at Statens vegvesen skal eie sikkerhetssonen, samt to meter utenfor. Eventuelle skjæringer og fyllinger ut over dette skal normalt også erverves. Når det gjelder bredden på sikkerhetssonen, opplyser etaten at den vil være avhengig av fartsgrense, trafikkmengde, kurvatur m.m. Det er viktig at sikkerhetssonen for vegen eies, driftes og forvaltes av vegeier slik at den forblir en sone som ivaretar sikkerheten for trafikantene og for naboer til vegen. Rundskrivet åpner ifølge Statens vegvesen for unntak fra hovedregelen i saker som gjelder dyrket mark. Mot dyrket mark bør arealet som reguleres og erverves til vegformål etter etatens vurdering reduseres slik at det tilrettelegges for en forsvarlig bruk av dyrket mark. Hvor mye reduksjon det her er snakk om, vil da bero på lokale forhold og må vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle.
I spørsmålet vises det særskilt til planleggingen av E39 Lyngdal vest – Ålgård. Når det gjelder status for arbeidet med statlig kommunedelplan på E39 mellom Lyngdal vest og Ålgård, vil jeg opplyse om at Samferdselsdepartementet har oversendt sin tilråding til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for videre vurdering. Det vil ikke være mulig for meg å angi tidspunkt for når en beslutning vil kunne foreligge.
I arbeidet med kommunedelplan for denne strekningen, opplyser Statens vegvesen at det har vært stort fokus på bevaring av landbruksjord. I planforslaget er det tatt inn en retningslinje om at «Ved utarbeidelse av reguleringsplan skal det tilstrebes å unngå omdisponering av dyrka mark». Det er også forslått en bestemmelse om at «Ved inngrep skal matjorda tas vare på slik at den kan disponeres til jordbruksformål. Hvordan matjord skal håndteres og tilbakeføring til landbruk på en hensiktsmessig måte skal avklares i reguleringsplanarbeidet for den aktuelle strekningen». Retningslinjen og bestemmelsen vil legge føringer for den videre reguleringsplanprosessen i den konkrete saken, sammen med gjeldende vegnormal og rundskriv.
Planen gjennomføres som statlig kommunedelplan etter plan- og bygningsloven og er til avsluttende behandling i departementene. Videre planlegging og utbygging skjer i regi av Nye Veier AS.
Nye Veier AS opplyser til meg at de ikke ser behov for å eie mer areal enn nødvendig og en løsning med landbruksdrift på arealer tett inn mot veganlegget bør etter Nye Veiers vurdering være mulig så lenge trafikksikkerheten og forholdet til effektiv og trafikksikker drift av veien kan ivaretas.
I reguleringsarbeidet vil det derfor ifølge Nye Veier være naturlig, som representant Langholm Hansen spør om, at Nye Veier ser nærmere på den praktiske inndelingen av hvilke arealer staten må eie for å sikre mulighetene for etablering av en trafikksikker veg og trafikksikker drift av dette vegarealet, og hvilke arealer som forvaltes best gjennom eierskap av private grunneiere.
Nye Veier gjennomfører for tiden reguleringsarbeid for strekningen Bue til Ålgård, som den første innenfor den aktuelle kommunedelplanen. I dette planarbeidet er nevnte forhold i fokus, og Nye Veier har dialog med berørte grunneiere og Gjesdal bondelag om de aktuelle forholdene. Det viktigste prinsippet her er iht. Nye Veiers vurdering å optimalisere veiutformingen med bakgrunn i vedtatt kommunedelplan, slik at inngrep i verdifulle landbruksområder blir minst mulig. Videre legges det stor vekt på at det øverste (beste) matjordlaget skal brukes til landbruksformål i eller i nærheten av planområdet, og ikke til fyllinger, voller eller liknende. Det arbeides også med å minimere veiens og sidearealenes «fotavtrykk» for å minimere inngrep i verdifulle områder.