Skriftlig spørsmål fra Ingalill Olsen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:5 (2020-2021)
Innlevert: 01.10.2020
Sendt: 01.10.2020
Besvart: 08.10.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Ingalill Olsen (A)

Spørsmål

Ingalill Olsen (A): Vil kommunal- og moderniseringsministeren fremme Troms og Finnmarks fylkestingssøknad om å dele opp dette fylket til Stortinget, i den hensikt å ivareta lokaldemokratiet og imøtekomme befolkningens ønske?

Begrunnelse

Det er godt kjent at det i tidligere Finnmark og Troms fylke var sterk motstand mot å slå sammen disse to fylkene til ett fylke. I Finnmark var det folkeavstemning med et overveldende flertall mot sammenslåing. Denne holdningen gjelder fortsatt i befolkningen, til tross for at Storting og regjering vedtok sammenslåing, uten lokal støtte. Ap, SV og Sp gikk til fylkestingsvalg på lovnad om reversering og vant makten i det nye Troms og Finnmark fylke. De oppfyller nå sitt valgløfte og har søkt departementet om å dele opp Troms og Finnmark fylkeskommune i de opprinnelige fylkene.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Kommunal- og moderniseringsdepartementet mottok søknad fra Troms og Finnmark fylkeskommune om at det bør settes i gang utredning av deling av fylkeskommunen 14. august 2020.
Det er Stortinget som har kompetanse til å dele og slå sammen fylkeskommuner. Departementet fremmet søknaden for Stortinget i Prop. 1 S (2020-2021), som ble lagt frem 7. oktober.
Stortinget vedtok 8. juni 2017 at Finnmark og Troms fylkeskommuner skulle slås sammen fra 1. januar 2020. Etter det har Stortinget behandlet representantforslag om å reversere sammenslåingsvedtaket høsten 2018 og høsten 2019, uten at forslagene fikk flertall. Stortinget behandlet sist sammenslåingen i mai 2020, da det behandlet et representantforslag om blant annet at "Stortinget ber regjeringen innlede en dialog med Troms og Finnmark fylkeskommune og etablere en mekanisme der fylkeskommunen skal få innvilget søknad om å oppheve vedtaket om tvangssammenslåing og inndeling i de tidligere fylkene." Forslaget fikk ikke flertall.
Vedtaket om sammenslåing bygget på en utredning og tilrådning, som ble presentert i Prop. 128 S (2016–2017), jf. Innst. 422 S (2016–2017). Den sammenslåtte fylkeskommunen har nå eksistert i under ett år og det er etter departementets vurdering ingen nye momenter i saken. Argumenter mot sammenslåing, blant annet lokal motstand, har vært kjent siden før sammenslåingsvedtaket. På denne bakgrunn mener departementet at spørsmålet om deling av Troms og Finnmark fylkeskommune er godt utredet, og at det ikke er grunn til å sette i gang ny utredning nå.
I Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilrår departementet at sammenslåingen av Troms og Finnmark fylkeskommune opprettholdes i tråd med Stortingets tidligere vedtak. Vedtaket om sammenslåing bygget blant annet på at "Troms og Finnmark har et interessefellesskap som bør avspeiles i én fylkeskommune som kan støtte opp under utviklingen for innbyggere og virksomheter. Sammenslåing og felles perspektiv i dette området kan styrke kraften og mobiliseringen i utviklingsarbeidet". Videre at "Finnmark og Troms vil bli et fylke med forutsetninger for utvikling langs mange dimensjoner og på flere områder. En sammenslåing kan forsterke samspillet og dynamikken mellom byene, mindre steder og distriktene i Troms og Finnmark", jf. Prop. 128 S (2016–2017). Den nye sammenslåtte fylkeskommunen har som nevnt eksistert i under ett år. Det er en krevende prosess for alle de nye fylkeskommunene å finne sin form, og fylkeskommunene bør nå få ro til å utvikle organisasjonene videre, og til å levere gode tjenester til innbyggerne.