Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:12 (2020-2021)
Innlevert: 01.10.2020
Sendt: 02.10.2020
Besvart: 12.10.2020 av olje- og energiminister Tina Bru

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): På KS sitt seminar om vindkraft 30.09 påsto Asplan Viak at alle vindkraftkonsesjoner som var gitt etter 2005/2006 var gitt i strid med plan- og programdirektivet (SEA-direktivet, direktiv 2001/42/EØF).
Er utredningsplikten om konsekvensutredninger etter § 4-2 i plan- og bygningsloven og SEA-direktivet oppfylt for alle gitte vindkraft konsesjoner?

Begrunnelse

Asplan Viak viste til at Norge har implementert to EU-direktiv om konsekvensutredninger:

• Tiltaksdirektivet (EIA-direktivet, direktiv 2014/52/EU)
• Plan- og programdirektivet (SEA-direktivet, direktiv 2001/42/EØF)

Vindkraftanlegg i Norge blir konsekvensutredet etter tiltaksdirektivet, men konsesjonssøknader med konsekvensutredninger omtaler og vurderer kun områder med bygg og anlegg, Videre blir konsekvenser av at areal omdisponeres fra LNF(R) til bygge- og anleggsformål i kommuneplanens arealdel ikke konsekvensutredet.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Det følger av energiloven at søknader om konsesjon til vindkraftverk skal vedlegges konsekvensutredninger etter plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk. Det innebærer at konsekvensutredningsforskriften anvendes på vindkraftverk. EUs tiltaksdirektiv og plan- og programdirektiv er implementert i gjeldende forskrift om konsekvensutredninger på vanlig måte i henhold til EØS-avtalen.
NVE er ansvarlig myndighet etter denne forskriften for vindkraftanlegg. Søknadsprosessen starter med en melding med forslag til konsekvensutredningsprogram, som sendes på høring, før programmet fastsettes av NVE. For en nærmere redegjørelse om saksbehandlingsprosessen viser jeg til vindkraftmeldingen kap. 3.2 og 3.3.
Konsekvensutredning for et vindkraftverk ikke er begrenset til en utredning av områder med bygg og anlegg. Alle naturverdier i planområdet og influensområdet skal beskrives. Utredninger av landskap og visuelle effekter og støy og skyggekast må nødvendigvis omfatte et mye større område enn selve planområdet for et vindkraftverk. Selve arealbruken i et vindkraftverk fastsettes i den etterfølgende detaljplanfasen. Dersom det i detaljplanen legges opp til tiltak som ikke er dekket av de gjennomførte konsekvensutredningene, kreves det om nødvendig tilleggsutredninger i samsvar med konsekvensutredningsforskriftens bestemmelser om endringer av planer eller tiltak etter gjennomført høring.
Etter hva jeg erfarer, er de fleste vindkraftverk avklart etter plan- og bygningsloven som dispensasjonssak i kommunen. Adgangen til å gi dispensasjon bygger på at det er gjennomført en konsesjonsbehandling. Gjeldende planstatus skal fremgå av konsesjonssøknaden med konsekvensutredninger, og konsekvensene av at området tas i bruk til vindkraft vil utredes og avklares gjennom konsesjonsbehandlingen.