Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:21 (2020-2021)
Innlevert: 03.10.2020
Sendt: 05.10.2020
Besvart: 12.10.2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Til hvilke land har Norge reist for å drive kampanje for Norges sete i FNs Sikkerhetsråd, med hvilke land har Norge drevet stemmebytte, og hva har Norge lovet disse i bytte mot løfte om å stemme for å gi Norge en plass i Sikkerhetsrådet?

Begrunnelse

I juni ble Norge innvalgt som medlem av FNs Sikkerhetsråd for perioden 2021-2022. Denne uka fikk Norge observatørstatus i Sikkerhetsrådet, og regjeringen publiserte 29.9 en oversikt over kostnader til sikkerhetsrådskampanjen. Her framkommer det at Norge har brukt 34 026 031 kr på kampanjen for å bli innvalgt i FNs sikkerhetsråd. I pressemeldingen som fulgte kostnadsrapporten står det at «Åpenhet om pengebruk i forbindelse med kampanjen har vært en viktig prioritering.»
Statsråden har tidligere bekreftet at Norge har praktisert såkalt «stemmebytte» i forbindelse med kampanjen, det vil si kommet med konkrete lovnader og forpliktelser til en rekke enkeltland i bytte mot deres lovnad om stemme i valget av medlemmer til Sikkerhetsrådet. Gjennom flere avisartikler har det framkommet enkelteksempler på hvilke typer land Norge har besøkt for å sanke stemmer, og at det inkluderer land som Tadsjikistan, Tsjad, Burundi, Den demokratiske republikken Kongo, Usbekistan og Turkmenistan. Et komplett regnskap over Norges kostnader i forbindelse med Sikkerhetsråds-kampanjen burde inkludere en oversikt over hvilke land Norge har byttet stemmer med og hva Norge da har forpliktet seg til overfor hvert enkelt land.
Av det økonomiske regnskapet framkommer det at regjeringen har brukt 4 612 812 kr på reiser med kampanjeformål, men ikke hvilke land disse reisene har gått til.
For at Stortinget skal kunne utøve sin kontroll med regjeringens utenrikspolitikk, og for å sikre et mest mulig gjennomsiktig og redelig grunnlag for Norges inntreden og arbeid i FNs Sikkerhetsråd er det avgjørende at Stortinget får vite hvilke land Norge har forsøkt å skaffe stemmer fra og hvilke avtaler som er inngått.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Det norske kandidaturet til FNs sikkerhetsråd 2021-22 ble lansert i 2007. Arbeidet med kandidaturet skjedde i all hovedsak gjennom vanlig diplomatisk virksomhet, men innsatsen ble intensivert i perioden 2016-2020.
Vi presenterte det norske kandidaturet for alle FNs øvrige 192 medlemsland, gjennom fysiske møter, telefoner, videokonferanser og utsending av skriftlig materiell. Kampanjen dreide seg om å formidle norske prioriteringer og innsats innen ulike områder, og på den måten få frem at Norge vil være en god representant i Sikkerhetsrådet. Det var selvsagt opp til hvert enkelt land å avgjøre om de støttet de norske prioriteringene og ville stemme på Norge eller ikke.
Den mer omfattende diplomatiske virksomheten i forbindelse med kampanjen var også et løft for å fremme norsk utenrikspolitikk og norske interesser generelt. Ambassadenes aktivitetsnivå økte i denne perioden, bl.a. ved mer hyppige besøk til sideakkrediterte land.
Sikkerhetsrådskandidaturet ble gjennomgående tatt opp som én av flere saker i vår dialog med andre land, og det finnes ingen komplett oversikt over hvilke reiser som ble gjennomført for å fremme kandidaturet. Det er imidlertid regnet ut at i perioden 2016 til utgangen av juni 2020, ble det gjennomført reiser med kampanjen som primærformål for i underkant av 5 mill. kr. Dette finnes i de halvårlige oversiktene over kampanjekostnadene. Norge har, i motsetning til de fleste andre kandidatland, valg å offentliggjøre vår ressursbruk i forbindelse med sikkerhetsrådskampanjen. Kostnadene dreier seg først og fremst om reiser foretatt av kampanjens spesialutsendinger og kampanjeteamets medlemmer. Reisene kunne være bilaterale besøk, eller deltakelse på internasjonale møter hvor vi hadde mulighet til å ha dialog med flere land. Kostnadene inkluderer også reiser for å høste erfaringer fra land som nylig hadde gjennomført lignende kampanjer, reiser internt i Norge, og reiser til UD-interne arrangementer internasjonalt (strategikonferanser med ambassader o.l.) Se under for oversikt over hvilke land dette omfatter.
Norsk utenrikspolitikk ligger fast, uansett om vi er i kampanje eller ikke. I møtene vi hadde, dekket vi både bilaterale og internasjonale spørsmål, inkludert for eksempel menneskerettigheter. Flere land deler våre utenrikspolitiske prioriteringer, og tilkjennega støtte til Norge. Noen land er uenige i prioriteringene, f.eks. vår konsistente og aktive politikk på menneskerettigheter, og stemte dermed ikke på Norge.
Stemmebytteavtaler er et veletablert verktøy som brukes aktivt av alle FNs medlemsland som stiller til valg i multilaterale organer, enten det er til FNs sikkerhetsråd eller FNs menneskerettighetsråd, eller andre av FNs underliggende organer, organisasjoner eller verv. Norge benyttet seg også av stemmebytteavtaler da vi stilte til valg til FNs sikkerhetsråd i juni i år. Dette skjedde også forrige gang Norge stilte som kandidat til Sikkerhetsrådet.
Generelt er det vår politikk å bruke stemmeretten og stemmebytteavtaler til å fremme kandidaturer som er i tråd med våre utenrikspolitiske prioriteringer, men hver enkelt stemmebytteavtale vurderes individuelt. Stemmegivning i forbindelse med kandidaturer i FN-sammenheng er ikke offentlig, i tråd med prosedyreregel om hemmelig valg. Det følger av vanlig praksis at stater ikke går offentlig ut med hvilke land de støtter til FNs sikkerhetsråd. Dette legger vi også til grunn på norsk side, og det er en politikk som har vært fulgt av vekslende norske regjeringer. Dette er viktig norsk politikk, og viktig for Norges troverdighet i FN-sammenheng og for vårt forhold til andre land.
Reiser til følgende land er tatt med i beregningen av reiseutgifter i perioden 2016-2020:

Angola
Argentina
Aserbajdsjan
Australia
Bahamas
Belgia
Brunei
Bulgaria
Burundi
Costa Rica
Den demokratiske republikken Kongo
Den dominikanske republikk
Den sentralafrikanske republikk
Dominica
Elfenbenskysten
Estland
Eswatini
Etiopia
Frankrike
Gabon
Gambia
Guinea
Japan
Kapp Verde
Kasakhstan
Kenya
Kirgisistan
Komorene
Madagaskar
Makedonia
Mauretania
Mauritius
Mexico
Mongolia
Montenegro
Mosambik
New Zealand
Nicaragua
Nigeria
Østerrike
Portugal
Republikken Kongo
Russland
Rwanda
Saint Lucia
Sao Tome og Principe
Senegal
Serbia
Seychellene
Slovakia
Sør-Afrika
Spania
Storbritannia
Sveits
Sverige
Tadsjikistan
Tanzania
Thailand
Tsjad
Tsjekkia
Turkmenistan
Tyrkia
Tyskland
Uganda
Ukraina
USA
Usbekistan
Vietnam
Zimbabwe