Begrunnelse

Skipsfarten skal redusere sine klimagassutslipp, og både den internasjonale maritime organisasjonen IMO og EU drøfter nå hvordan dette skal skje. Nylig ble det klart at det er flertall i EU-parlamentet for å innlemme skip over 5000 bruttotonn i EUs kvoteordning EU ETS (Emission Trading System). Norge er allerede med i EUs kvotesystem, og en innlemmelse av skipsfarten i kvotesystemet vil også gjelde norske skip. Men de fleste skip som går langs kysten er mindre enn 5000 bruttotonn, og vil ikke bli omfattet av ordningen.
Norge er ett av få land som har innført CO2-avgift på drivstoff til skip. Først for oljeprodukter i 2010, og så for naturgass i 2018. Dette har ført til en nedgang i salget av drivstoff til skip i Norge, samtidig som analyser fra DNV GL viser at sjøtransporten har økt i omfang langs norskekysten. Det er derfor grunn til å tro at mange skip som opererer i norsk farvann, bunkrer avgiftsfritt drivstoff utenfor Norge.
Hvis skipsfarten blir innlemmet i EUs kvotesystem vil skip som er større enn 5000 bruttotonn betale kvotepris for sine utslipp av CO2 som i 2020 har variert fra 250 – 300 kroner per tonn, mens CO2-avgiften er 508 kroner per tonn CO2, og planlagt økt med 5 prosent i 2021 til 533 kroner per tonn. Norske skip over 5000 bruttotonn vil ved innlemmelse i kvotesystemet, få redusert sine CO2-kostnader, mens de mindre skipene vil betale betydelig mer enn andre skip av samme størrelse i Europa.
Norge er også ett av landene i verden med flest skip med naturgass (LNG) som drivstoff. Overgang fra olje til naturgass som drivstoff fjerner utslippene av partikler og svovel, og reduserer utslippene av NOx med 85-90 prosent og CO2 med 20 - 25 prosent. Bruk av naturgass som drivstoff gir også mulighet til å bruke biogass som er fornybar og klimanøytral. De siste årene har det blitt bygget færre LNG-drevne skip i Norge, mens antallet nybygg øker i andre land.