Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:19 (2020-2021)
Innlevert: 02.10.2020
Sendt: 05.10.2020
Besvart: 13.10.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Hva vil statsråden konkret gjøre for å sørge for at fylkeskommunene ikke kutter i yrkesfag, men derimot gjør det som er en samlet politisk vilje på nasjonalt nivå; forsterke satsningen ettertrykkelig slik at flere ungdommer velger yrkesfag?

Begrunnelse

I et oppslag i Klassekampen 1. okt. d.å. kunne en lese om Vestland Fylkeskommune som kutter i yrkesfagplasser som en måte å spare penger på. Det lønner seg for fylket om færre går på yrkesfag. Dette er også dessverre noe flere fylkeskommuner ser ut til å måtte "spekulere" i, all den tid det er behov for å spare penger i fylkeskommunene. I Nordland er elevtallet på videregående skoler gått ned med 1094 elever fra 2012-2019 (dette er tall ifølge Udir.). Dette har ført til inntektsbortfall for fylkeskommunen og gjort at behovet for å strukturere skolestrukturen er nødvendig. I likhet med Vestland må Nordland spare mange millioner kroner. I Vestland har dette sparingsbehovet ført til at en foreslår å legge ned "kostnadskrevende" linjer, altså yrkesfag og vri elevene over til studiespesialiserende.
Det er stor tverrpolitisk enighet på stortinget om at behovet for fagarbeidere i fremtiden vil bli stort. LO opererer sågar med tall opp mot hundretusen fagarbeidere. Da blir utviklingen slik Vestland kanskje ser seg nødt å utføre svært paradoksalt. Ja, en utvikling hvor en sparer seg til fant og svikter ungdommen slik det fremkommer i artikkelen i klassekampen.
Ministeren kan likevel ikke komme seg unna med at utviklingen dessverre er at færre elever enn noen gang som tar yrkesfag, de siste åtte årene har det vært en nedgang på 8 000. (fra 76 000 til 68 000)
Når Vestland fylkeskommune kutter i yrkesfagplasser for å spare penger viser det at det lønner seg at flere tar studiespesialiserende utdanning enn yrkesfag.
Når vi vet at fremtiden trenger flere, ikke færre, fagarbeidere kan i alle fall ikke vi i SV godta at det kuttes i yrkesfagene.
I dag lønner det seg for fylkeskommunene at færre tar yrkesfag, men det vil samfunnet tape på, på sikt.
Regjeringen påstår at yrkesfag er et satsningsområde, men har samtidig sulteforet fylkeskommunene som fører til at færre får muligheten til å ta yrkesfag.
Jeg håper ministeren er enig med SV i at satsningen på yrkesfag ikke må stoppe opp, men derimot forsterkes ytterligere og styrkes.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Videregående opplæring blir finansiert gjennom de frie inntektene til fylkeskommunene, dvs. rammetilskudd fra staten og skatteinntekter. Fylkeskommunene har ulik størrelse, geografi og befolkningssammensetning. Dette påvirker hva det koster å tilby videregående opplæring. Det overordnede målet med inntektssystemet er å utjevne fylkeskommunenes økonomiske forutsetninger, slik at forholdene legges til rette for et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne over hele landet. Dette håndteres i den såkalte utgiftsutjevningen ved at det justeres for faktorer som fylkeskommunene ikke kan påvirke, dvs. ufrivillige variasjoner. Én av disse faktorene er antall søkere til høykostnads utdanningsprogrammer, som i hovedsak omfatter yrkesfagene. Det innebærer at inntektssystemet tar hensyn til fylker som får økte kostnader, som følge av at de har relativt mange elever på yrkesfag.
Som representanten Fagerås viser til trenger vi mange nye fagarbeidere i tiden framover. Videre er det er riktig at yrkesfag er et satsningsområde for regjeringen. Og vår satsing på yrkesfag har gitt resultater: En større andel elever søker yrkesfag, flere får læreplass og flere fullfører og tar fag- eller svennebrev. Bare i oppnådde fag- og svennebrev er det en økning på om lag 3200 mellom årgangene 2012-13 og 2018-19. Ser vi eksempelvis på de to siste skoleårene er det en økning i elevtall på 762, altså fra 2018-19 til 2019-20. Regjeringens mål er at innen 2030 skal 9 av 10 fullføre videregående opplæring. Den positive utviklingen vi har sett de siste årene, går dessverre sakte. Vi ønsker å gjøre mer for å sikre at den positive trenden fortsetter, slik at vi når målet vårt. Våren 2021 vil Regjeringen derfor legge fram en melding til Stortinget om videregående opplæring.
Til slutt kan jeg også nevne at vi denne høsten har startet innføringen av ny tilbudsstruktur på yrkesfag i videregående opplæring, med fornyet innhold i fagene. Vi har gjort endringer som bidrar til at tilbudet og innholdet i fagene blir mer relevant for elever og lærlinger, og mer i tråd med arbeidslivets behov. Mitt inntrykk er at fylkeskommunene har lagt godt til rette for det nye yrkesfaglige tilbudet.