Skriftlig spørsmål fra Tuva Moflag (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:24 (2020-2021)
Innlevert: 04.10.2020
Sendt: 05.10.2020
Besvart: 13.10.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tuva Moflag (A)

Spørsmål

Tuva Moflag (A): Hva vil statsråden gjøre for å sikre tryggere og bedre oppfølging av minoritetskvinner som skal føde?

Begrunnelse

I en ny studie fremkommer det at enkelte grupper gravide innvandrerkvinner har auka risko for dødfødsler, for tidlig fødsel eller andre alvorlige hendelser, ifølge denne artikkelen i NRK: https://www.nrk.no/vestland/ny-studie_-dobbel-risiko-for-fodselskomplikasjonar-blant-sarbare-minoritetskvinner-1.15157025
Doula fremheves som et av tiltakene som kan bidra til å redusere risikoen, men Arbeiderpartiet er kjent med at finansieringen til disse tiltakene er usikre.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Vi har et godt føde- og barseltilbud i Norge. Det skal vi bevare og forbedre. Nøkkelen for å forebygge uønskede hendelser som dødfødsel og for tidlig fødsel hos innvandrerkvinner ligger i tettere oppfølging under svangerskapet. Dette gjelder både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Med tettere oppfølging av gravide kan vi fange opp flere svangerskap med komplikasjoner. Svangerskapsomsorgen i kommunene er sentral, og det er en av grunnene til at vi satser målrettet for å øke antall jordmødre i kommunene. I 2021 foreslår vi å øremerke 60 mill. kroner av tilskudd til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten til jordmorårsverk i kommunen. Vår satsning har gitt gode resultater og flere jordmorårsverk.
I mars i år mottok jeg en rapport fra Helsedirektoratet som handler om endringer i kompleksitet i fødepopulasjonen. Rapporten viser at fødselstallet i Norge har gått ned, mens andel fødende som er født utenfor Norge har økt. Resultatene viser at fødsler av mødre fra enkelte asiatiske og afrikanske land hadde økt risiko for komplikasjoner som perinatale dødfødsel, svangerskapsdiabetes og blødningsmengde under fødsel. Endringene i fødepopulasjonen stiller krav til kompetanse og ressurser ved fødeinstitusjonene. Jeg har fulgt opp rapporten, og helseregionene har fått i oppdrag å følge opp kompetanse- og ressursbehov som er dokumentert i rapporten, i sin utvikling av fødeinstitusjonene. Dette ble presisert i justert oppdragsdokument til de regionale helseforetakene for 2020. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å revidere veilederen "Et trygt fødetilbud – kvalitetskrav til fødeinstitusjoner ". Helsedirektoratet opplyser at revisjonen legger opp til en ny retningslinje om fødselsomsorg som også vil inkludere hjemmefødsel. Helsedirektoratet vil blant annet legge til grunn funn fra rapporten når det utarbeides nye anbefalinger.
Helsedirektoratet opplyser videre at de gjennom funn fra tidligere undersøkelser er kjent med helseproblemer blant minoriteter. Det handler blant annet om helseplager som følge av kjønnslemlestelse, om sårbarhet og sammensatte helseproblemer. Noen innvandrerkvinner kan ha lav helsekompetanse og begrensede norskkunnskaper, og utgjør derfor en spesielt sårbar gruppe. Jeg mener det er svært viktig at vi klarer å styrke helsekompetansen i hele befolkningen og slik sikre likeverdige helsetjenester. Regjeringen har derfor lagt fram en egen strategi for økt helsekompetanse i befolkningen. Jeg nevner også at vi har lagt fram en handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, som følges tett opp.
Språk kan være en utfordring i møtet med minoritetskvinner. Helsedirektoratet har utarbeidet anbefaling om bruk av tolk i retningslinjen for svangerskapsomsorgen. Tolk benyttes regelmessig på poliklinikken og barselavdelingen, men det synes å være behov for å benytte tolk under fødsel i større grad enn det som er tilfelle i dag. Det kan være utfordrende å få tak i tolk til behandling som ikke er planlagt, spesielt på natt og helg. Covid 19-pandemien har påvirket muligheten til å la venner og pårørende til innvandrerkvinner være med som støttepersoner ved fødsel. Dette har gitt større språkutfordringer enn normalt.
På grunn av kort tidsfrist er det innhentet informasjon kun fra enkelte helseforetak om hvilke tiltak som er satt i verk for å sikre trygg og god oppfølging av minoritetskvinner som skal føde, herunder bruk av doula. Akershus universitetssykehus HF, som har et stort antall fødekvinner med minoritetsbakgrunn, peker på informasjonsfilmer om fødeavdeling og keisersnitt på ulike språk, skriftlig informasjon på ulike språk, tolketjeneste med egen telefonordning og doula som eksempler på tiltak som bidrar til trygg og god oppfølging.
I likhet med Akershus universitetssykehus HF, viser Vestre Viken HF til god nytte av bruken av doula. Helseforetaket opplyser at Drammen sykehus har etablert et godt samarbeid med Drammen kommune og har brukt doulatilbudet i halvannet år, i samarbeid med Oslo universitetssykehus HF. Det læres opp flere doula i ulike språk slik at Vestre Viken HF kan gi tilbudet til flest mulig gravide med utenlandsk opprinnelse.
Det var Oslo universitetssykehus som høsten 2017 startet prosjektet "Sårbar, gravid og ny i Norge - Trygg under fødsel med flerkulturell doula". Tilbudet er rettet mot nyankomne kvinner i en sårbar livssituasjon som kan bli kjent med en flerkulturell doula i svangerskapet og som blir med henne under fødsel. Doula er med som støtte ved fødsel. Doula er ikke med som aktiv fødselshjelper og har heller ikke noe ansvar under fødselen.
Helsedirektoratet opplyser at de har vært positiv til ordningen med flerkulturelle doulaer. De opplyser at de i forbindelse med revisjonen av veilederen nevnt over, vil vurdere å anbefale doula som ett av flere tiltak, men at et eventuelt tiltak må begrunnes i en kunnskapsoppsummering på området.
Jeg er opptatt av at alle kvinner skal ha et trygt fødetilbud og god oppfølging underveis i svangerskapet, og mener vi gjennom ovennevnte tiltak har lagt et godt grunnlag for det.