Skriftlig spørsmål fra Svein Roald Hansen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:35 (2020-2021)
Innlevert: 05.10.2020
Sendt: 05.10.2020
Besvart: 12.10.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Svein Roald Hansen (A)

Spørsmål

Svein Roald Hansen (A): Hva er årsaken til at provenyet fra den foreslåtte kildeskatten på renter og royalty kun er på 90 millioner når omfanget av fradragsføring av renter og royalty er på 14,1 mrd. kroner, og hvilke planer har statsråden for endre skatteavtalene slik at det er hjemmel for å ilegge kildeskatt slik andre land har er handlingsrommet innenfor dagens sett av skatteavtaler for å øke kildeskattens treffsikkerhet?

Begrunnelse

Mange land har kildeskatt på renter og royalty. Departementet har i et høringsnotat beregnet provenyet av en kildeskatt på renter og royalty til beskjedne 90 millioner kroner. Av de 90 millionene gjelder 80 mill. kildeskatt på renter, mens kun 10 mill. gjelder kildeskatt på royalty. I svar på skriftlig spørsmål 2129 fra Marianne Marthinsen i 2018 opplyser Finansdepartementet om beløp på fradragsførte royalty-betalinger, som viser at det ble ført fradragsrett for til sammen 14,1 mrd. kroner i 2016. (Tallet er basert på uttrekk fra Næringsoppgave 2, post 7600, hvor selskap fører kostnader til lisenser, patenter og royalty, ekskl. forsikringsselskap mv. og banker mv., som ikke leverer Næringsoppgave 2.) Dersom 14,1 mrd. kroner utgjør skattegrunnlaget for den nye kildeskatten på renter og royalty vil provenyet kun utgjøre kun 0,64% av grunnlaget, selv om skattesatsen er foreslått til 15%. Selv om en slik kildeskatt ikke anbefales i OECDs mønsteravtale åpner derimot FNs mønsteravtale for slik kildebeskatning. Mange land har imidlertid hjemmel til å ilegge kildeskatt på royalty i sin interne rett og adgang til kildebeskatning av royaltybetalinger i sine skatteavtaler. Ber derfor om en oversikt over hvilken innretning andre land har på dette og i hvilket omfang andre land får inn kildeskatt på royalty.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Bestemmelser som åpner for kildeskatt på renter finnes i artikkel 11 i både OECDs og FNs modellavtaler for skatteavtaler. FNs modellavtale artikkel 12 åpner i tillegg for kildeskatt på royalty og leieinntekter for fysiske eiendeler.
Norge har i en del skatteavtaler akseptert at kildestaten kan skattlegge renter og i noen tilfeller royalty – typisk er dette gjort i avtaler med utviklingsland. Men så lenge Norge ikke har hatt hjemmel til å ilegge kildeskatt på renter og royalty mv. etter internretten, har det ikke vært i norsk interesse å fremforhandle adgang til slik kildebeskatning i skatteavtalene. Overfor mange land som typisk er mottakere av slike betalinger fra Norge, gir skatteavtalene derfor i liten grad adgang til å ilegge kildeskatt på renter og royalty mv. En norsk internrettslig hjemmel for kildeskatt vil altså på kort sikt ikke kunne benyttes overfor selskaper hjemmehørende i land der skatteavtalen avskjærer slik skattlegging.
En oversikt over kildeskattesatser på renter- og royalty finnes i Appendiks 7.1. til NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi (se side 206). Oversikten er fra 2014. Følgende endringer er tilkommet siden oversikten ble utarbeidet:

• Kildeskattesatsen på både renter og royalty er nå 5 pst. i avtalen med Bulgaria,
• Kildeskattesatsen på både renter og royalty er nå 5 pst. i avtalen med Romania,
• Kildeskattesatsen på både renter og royalty er 10 pst. (dels 5 pst. på royalty) i avtalen med Serbia,
• Kildeskattesatsen på royalty er nå 10 pst. i avtalen med Zambia.

En oversikt over interne regler for kildeskatt på hhv renter og royalty i enkelte andre land finnes i Prop. 1 LS (2020-2021) Skatter, avgifter og toll 2021, punkt 6.6.3. (renter) og 6.7.3 (royalty).
I budsjettet for 2021 foreslår regjeringen at det innføres kildeskatt på renter, royalty og betalinger for leie av visse fysiske eiendeler. Kildeskatten foreslås avgrenset til betalinger til nærstående selskaper i lavskatteland. I disse tilfellene er risikoen for overskuddsflytting særlig stor. Kildeskatten vil her redusere insentivene til overskuddsflytting og kan bidra til at inntekter som ellers ikke blir skattlagt, eller blir skattlagt svært lavt, kommer til beskatning.
Skatteavtalene reforhandles over tid. Det er mange faktorer som avgjør når dette skjer, og ønsket om at skatteavtalene skal gi rom for skattlegging etter norske interne hjemler, er en slik faktor. Dersom det innføres kildeskatt på renter og royalty mv. i tråd med regjeringens forslag, vil Norges utgangspunkt ved en reforhandling kunne være endret. Når kildeskatten etter forslaget er begrenset til lavskatteland, vil det først og fremst være i norsk interesse å fremforhandle slike bestemmelser i skatteavtaler med lavskatteland eller med land som har gunstige skatteregimer for slike inntekter.
Provenyberegningen for den foreslåtte kildeskatten på renter og royalty mv., er inntatt i punkt 6.14 i Prop. 1 LS (2020-2021). På svært usikkert grunnlag er det anslått at forslaget til kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler fra 1. juli 2021, vil øke påløpt og bokført proveny i 2021 med 245. mill. kroner. I denne beregningen, og i beregningen det vises til i spørsmålet, er det anslåtte grunnlaget avgrenset i tråd med forslagene. Grunnlaget i provenyberegningene omfatter derfor blant annet ikke betalinger til uavhengige parter, siden disse ikke vil inngå i skattegrunnlaget etter forslaget. Videre er det forsøkt tatt hensyn til at deler av betalingene vil gå til land der kildeskatten etter skatteavtale vil være redusert eller avskåret, jf. omtalen ovenfor.
Til slutt er det i provenyberegningene forsøksvis tatt hensyn til at innføring av kildeskatten fører til tilpasninger for å unngå skatten, noe som reduserer skattegrunnlaget betydelig, se omtalen i Prop. 1 LS (2020–2021) pkt. 6.14. Forholdene omtalt ovenfor forklarer at grunnlaget for kildeskatten vil være vesentlig lavere enn summen av årlige rente-, royalty- og leiebetalinger.