Skriftlig spørsmål fra Bengt Rune Strifeldt (FrP) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:48 (2020-2021)
Innlevert: 05.10.2020
Sendt: 06.10.2020
Besvart: 13.10.2020 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Bengt Rune Strifeldt (FrP)

Spørsmål

Bengt Rune Strifeldt (FrP): «Forskrift om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert området øst for 26 grader øst mv.» ble endret i slutten av 2018, og det ble innført forbud mot at fiskemottak kan benytte samleteiner eller andre innretninger for lagring av fangst i sjøen. (Jfr. Forskriftens § 15.) Forbudet ble iverksatt 1. januar 2020. Intensjonen med forbudet var å bedre dyrevelferd og kontroll, men forbudet har virket mot sin hensikt.
Vil statsråden oppheve forbudet for fiskemottak å bruke samleteiner i sjø for å bedre dyrevelferd og kontroll?

Begrunnelse

Forbud mot at fiskemottak kan lagre levende kongekrabbe i sjø har ført til dårligere dyrevelferd. Større utfordringer med kontroll, økte kostnader, og økt klimaavtrykk fra sjømatnæringa fordi energibehovet er mangedoblet på grunn av økt strømforbruk for å drive pumper og nedkjølings anlegg som må benyttes i sommerhalvåret for å skape påkrevet dyrevelferd.
De fleste krabbeeksportørene har lang erfaring og kompetanse om håndtering av levende skalldyr. Utviklingen har skjedd i nært samarbeid med Mattilsynet, som underveis har utarbeidet regler for å sikre god dyrevelferd ved lagring i sjø. Krabbene hadde optimalt med friskt sjøvann rundt seg og befant seg i sitt naturlige habitat som førte til at dødelighet var minimal og godt under 1 % ved lagring i sjø.
Eksportørene av levende kongekrabbe har i årets sesong fulgt de nye kravene om at all kjøpt biomasse lagres innendørs på anlegg i tanker med vanngjennomstrømning. Næringen sitter nå på et bredt erfaringsgrunnlag om hvordan regelendringen har virket.
Kongekrabbe selges som en svært eksklusiv og kostbar vare og sendes med fly. Før de pakkes og sendes må avføringssystemet til krabben tømmes, fordi avføring i fly-kassene krabbene pakkes i utsondrer ammoniakk gasser, denne prosessen tar 2-3 døgn. Dette er helt nødvendig for å få lav dødelighet ved ankomst.
Avføringen forurenser vannet som krabbene lever i. Selv om tankene på land har filtre, kraftige pumper og overvåkningssystemer som påser at oksygeninnhold og nitratnivå er korrekt, så svekkes dyrene av ammoniakken fra avføringen. Giftstoffene fra avføringen svekker krabbene, og dødelighet øker. Når krabbene derimot lå i «sekker» i sjø førte de naturlige havstrømmene bort avføringen og dyrevelferden ble ivaretatt på en optimal måte.
For å unngå dødelighet må krabbene røktes kontinuerlig og svake individer tas ut og slaktes. Det er kostnadskrevende og utfordrende for bedriftene og i tillegg er tapene betydelige når et svært kostbart «varelager» reduseres i verdi når krabber dør pga. svekket dyrevelferd. Salgsprisen på fryst cluster (slaktet krabbe) er i tillegg betydelig lavere enn på levende dyr.
Dødelighet er økt fra under 1 % til opp mot 10 %, selv om krabbene kun er lagret en uke i tank inne på anlegg.
I tillegg øker dødelighet betydelig under transport/flyfrakt til kunde, da dyrene er svakere enn de ville vært om man fortsatt kunne ha de lagret i samleteiner i sitt naturlige habitat i sjø. I tillegg til betydelig svekket dyrevelferd og økt klimaavtrykk, blir kontroll utfordrende. Fiskemottak er første kontrollinstans for ressursforvaltning, og det føres sluttseddel når fangsten er levert mottaket. Fiskemottak har da kjøpt og betalt for det volumet som skal lagres i sjø. Når fiskemottaket lagrer i sjø gjennomføres kontrollen enkelt ved å veie «sekkene» og kontrollere opp mot sluttseddel. Kontroll av mengde og vekt er betydelig vanskeligere og tidkrevende ved lagring på land fordi man da må ta enkeltkrabber opp av tankene for å veie disse.
Forbud mot lagring i sjø bremser verdiskapningsveksten næringen har prestert gjennom mange år, og påfører i stedet eksportørene betydelig risiko for store tap. Krabbeeksportørene må få samme rammevilkår som reiselivsbedrifter og fiskere; anledning for mellomlagring av levende krabber i sjø.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Høsten 2018 ble det sendt på høring flere forslag til tiltak for å redusere ulovlig fangst og omsetning av kongekrabbe. Bakgrunnen for høringen var en rekke forhold som tilsa behov for å iverksette tiltak. Dette var blant annet utfordringer med å kontrollere fangst og omsetning av kongekrabbe, samt utfordringer med at kongekrabbe håndteres i strid med Mattilsynets hygieneregelverk og dyrevelferdsloven, herunder at kravene til utforming av samleteiner ikke ivaretok kravene til dyrevelferd. I høringen foreslo Fiskeridirektoratet og Mattilsynet tiltak for å styrke kontrollen med fangst og omsetning av kongekrabbe, styrke etterlevelsen av regelverket og sikre like konkurransevilkår i næringen.
Innstramming i bruken av samleteiner var et av forslagene som ble hørt og som fikk bred støtte fra næringsaktørene selv, kun med det ankepunkt at de måtte få tid til å tilpasse seg reguleringen.
Det ble fra næringen selv vist til at bruk av samleteiner gir høyere risiko for skader og dødelighet på krabben, og at fiskemottak må ha tilstrekkelig innretting på land for å ivareta krabben på en god måte. Når dette er ivaretatt, var synspunktet at det ikke bør være nødvendig for fiskemottak å bruke samleteiner. Landindustrien viste også til at bruk av samleteiner gjør kontrollen av disse teinene særdeles vanskelig og svært ressurskrevende, for ikke å si umulig. Det ble også vist til at bruk av samleteiner er konkurransevridende ettersom de aller fleste bedrifter har investert betydelige summer i å sikre nok sjøvann av en slik kvalitet at det tilfredsstiller strenge hygieniske krav fra Mattilsynet.
Det ble derfor etter høringsrunden i 2018 konkludert med at mottaksanlegg ikke lenger skulle få benytte samleteiner i sjøen. Det ble samtidig vedtatt innstramming for fiskernes bruk av samleteiner. Totalt sett skulle dette styrke muligheten til å kontrollere bruken av samleteiner. Forbudet ble innført fra 1. januar 2020 for å gi landindustrien tid til å tilpasse seg.
Jeg vil bemerke at den opprinnelige hensikten med å tillate bruk av samleteiner var at disse skulle hjelpe fiskerne til å samle fangsten. Samleteiner har aldri hatt som formål å avhjelpe kjøpere eller legge til rette for akvatiske innretninger for kjøper. Dette blir spesielt vanskelig når bruken av disse stiller spørsmål ved ivaretakelse av dyrevelferd og vanskeliggjør kontroll. Både næringen selv og kontrollmyndighetene har påpekt at det er vanskelig å utføre ordentlig kontroll av samleteinene tilknyttet landanlegg, og at dødeligheten i samleteiner erfaringsvis er svært høy.
Innstrammingen i bruken av samleteiner som ble iverksatt fra 1. januar 2020, er en del av de innstrammingene som ble vurdert nødvendig for å få bedre kontroll på omsetningen av kongekrabbe, både når det gjelder dyrevelferd og ulovlig omsetning av kongekrabbe. Nå har innstrammingen hatt virkning i 10 måneder, og jeg mener det er for tidlig å konkludere med at forbudet har virket mot sin hensikt. Jeg vil derfor i løpet av 2021 be Fiskeridirektoratet og Mattilsynet gjøre en vurdering av forbudet og anbefale eventuelle justeringer.
Aktørene som har utfordringer med lagringsanlegg for kongekrabben bør fortsette å jobbe tett med Mattilsynet for å få løst disse, slik at kongekrabbens dyrevelferd blir ivaretatt på best mulig måte av landindustrien.
Jeg ser meget alvorlig på den ulovlige omsetningen av kongekrabbe som har blitt avdekket over mange år, og jeg er opptatt av på å få på plass et samlet regelverk som styrker kontrollen med omsetning av kongekrabbe samtidig som vi ivaretar dyrevelferden.